Kun 26 prosent av medlemmenes stemmerett var representert på forbundstinget til NMF. Medlemmenes interesser og idrettsdemokrati blir neglisjert. «Kameraderiet» styrer og ukulturen er tilbake. Dette svekker våre idretters omdømme både nasjonalt og internasjonalt. Tilrettelegging med ny teknologi kan gi «grasrota» makten tilbake, men er det noen som gidder?
Forbundsstyret sitter «musestille»
Etter ekstraordinært forbundsting i mai i år, ble det nye forbundsstyret oppfordret til å invitere medlemmene til en verdidebatt. Den verdidebatten kommer nok ikke! Det nye forbundsstyret og administrative ledelse gir absolutt blaffen i våre idrettsverdier og idrettsdemokrati. Det er heller ingen tegn til at det vil bli gjennomført noen analyse av medlemstilfredsheten i år. Det antas at det nye forbundsstyret er bekymret for resultatet. Medlemstilfredsheten har ligget på et lavmål de siste 10 årene, og det er grunn til å tro at den i år er lavere enn noen sinne. Det nye forbundsstyret sitter «musestille» og strategien virker. De «sniker» personer fra sitt «nettverk» inn i posisjoner som er forbeholdt tillitsvalgte! Posisjoner som skulle vært valgt av idrettsdemokratiet. Ingen av våre medlemmer reagerer! Er det på grunn av avmakt, eller frykt for å havne i unåde?
«A-laget» styrer fortsatt
Det har vært en utbredt oppfatning at Norges Motorsportforbund styres av den administrative ledelsen i Drammen. Undersøkelse av arbeidsmiljøet i administrasjonen i 2017/2018 ble det avdekket en splittende lederstil, hvor ledelsen tilhørte «A-laget» og øvrige ansatte tilhørte «B-laget». Under ekstraordinært ting i mai i år ble det også avdekket et «Messenger-gruppe» med «gamle venner» bestående av nåværende og tidligere tillitsvalgte og ansatte. Dette «kameraderiet» styrte hele valgprosessen. I dette «kameraderiet» finner vi personer som har vært innblandet i varselsaker, har brutt taushetsplikten og etisk reglement, har opptrådd illojalt, og lekket personopplysninger til media. Selv tidligere generalsekretær fant tilbake til «sirkus-manesjen». Denne gangen som representant for klubben ActionSport Setesdalen, for å gi støtte til den nye presidenten. Samme person som ledet avtaleforhandlingene om betingelsene for den tidligere generalsekretærens fratredelse i 2018. En avtale som ble klart bedre enn han hadde krav på i følge bestemmelsene i ansettelseskontrakten. ActionSport Setesdalen er tett knyttet til Stiftelsen Setesdalen Folkehøgskole. En viktig skole for norsk motorsport, som NMF var med å stifte i 2010, og som NMF har vedtektsfestet rett til å velge styremedlemmer til. Her finner man det tidligere «A-laget» godt representert i styret, sammen med andre tidligere tillitsvalgte fra «kameraderinettverket» til det nye forbundsstyret. Er dette bare tilfeldigheter?
Gir blaffen i NMF’s lov
I protokollen fra seksjonsstyremøtet til båtsport, 21. mai i år, kan vi lese at NMF’s tre internasjonale UIM representanter og forbundsadvokaten skal å reise til Qingdao i Kina, den 20. oktober. Da avholdes generalforsamlingen i det internasjonale båtsportforbundet, UIM. Det er ikke angitt hvem som er tildelt «voting delegate», og det må da antas at de da velger selv hvem som skal ha stemmeretten? Denne delegeringen av representasjon og stemmerett er ikke i samsvar med vår idrettsdemokratiske modell.
Normalt er det presidentene i «medlemslandene» som er «voting delegate» i generalforsamlingene i de internasjonale idrettsforbundene, men i NMF har tradisjonen vært at «voting delegate» er blitt delegert til seksjonsstyrelederne. Det er likevel kun forbundsstyret som kan delegere myndighet og stemmerett til å representere NMF i internasjonale organer. Dette framkommer av NMF’s lov §21-7:
«Forbundsstyret kan oppnevne representanter til internasjonale møter og kongresser og foreslå aktuelle kandidater til internasjonale særforbunds styre og underliggende komiteer…».
Internasjonal representasjon uten forbundsstyret
Generalforsamlingen i UIM er det øverste beslutningsorgan i internasjonal båtsport. I år skal det også velges president og tre styremedlemmer, m.fl. Dette er nå overlatt til forbundsadvokaten og de norske UIM-komitémedlemmene som selv er en del av UIM-organisasjonen. «Kameraderiet lenge leve!»
I det norske idrettsdemokratiet er det en selvfølge at det er en demokratisk valgt idrettspolitisk representant som skal representere det norske særforbund internasjonalt. Normalt er dette presidenten i den norske særidrettsforbundet. Også UIM forventer at presidenten av NMF er til stede. Internasjonale generalforsamlinger er ikke et fora for administrasjonen eller andre internasjonale komitémedlemmer. De norske komitémedlemmene ble trolig foreslått som kandidater av daværende forbundsstyret, trolig tilbake før 2015. UIM valgte NMF’s norske kandidater ut fra deres faglige kvalifikasjon om idretten. Det er liten tvil om at deres kunnskap og innsats i UIM-komitéene er blitt verdsatt gjennom årene, også i Norge. Det er ikke poenget – poenget er at de er ikke valgt til å representere NMF i det høyeste beslutningsorgan i internasjonal båtsport. Det er heller ikke forbundsadvokaten. I følge vedtektene i UIM kan «the voting delegate» ta med seg en «rådgiver». Forbundsadvokaten kan få tildelt en slik rådgiverrolle, men uten stemmerett.
Det er forståelig at det er kostbart med en lang reise helt til Kina, men samtidig er det ubegripelig at NMF ikke er representert med en av NMF’s øverste tillitsvalgte i generalforsamlingen i det internasjonale båtsportforbundet. Hvor er NMF’s president? Eller hvor er seksjonsstyrelederen, eller visepresident båtsport? Det ser ikke ut for at noen av de demokratisk valgte medlemmene i forbundsstyret vil være til stede for å representere NMF og norsk idrett. Samt bruke vår norske stemmerett til å velge hvem som skal styre det internasjonale båtsportforbundet.
Ikke i samsvar med langtidsplan og tingvedtak
Ikke nok med at forbundsstyret utøver ledelse som ikke samsvarer med NMF’s lov, men det er heller ikke i samsvar med intensjonen i vedtak i ekstraordinært forbundssting i 2018. Her står det tydelig i langtidsplanen (Idrettspolitisk dokument/IPD) punkt 13.2:
«En aktiv deltakelse i idrettsdemokratiet internasjonalt sikrer oss medinnflytelse. I internasjonale forbund har vårt forbund blitt lagt merke til for arbeidet rundt åpent demokrati og fått anerkjennelse for tilrettelegging for kvinneidrett. Disse temaene bør styrkes fremover, også gjennom samarbeid med våre nordiske søsterorganisasjoner».
Dette kan vel ikke misforståes?
Mangelfull forberedelse og kunnskap
Jeg har kun erfaring fra de to siste generalforsamlingene i UIM. Her har det vært mangel på både forberedelser og kunnskap. Særlig fra den siste generalforsamlingen som ble avholdt i Libanon i fjor. Flere nasjonale forbund hadde merket seg økonomisakene som skulle behandles, herunder Treasurer-rapporten (revisors beretning). Revisor påpekte at det var inntektsført ikke-fakturerte inntekter på hele EUR 200.000 (ca. 2 millioner kroner) uten at inntekten var tilfredsstillende dokumentert. Det var heller ikke blitt vedtatt noe budsjett for fjoråret, slik vedtektene i UIM forutsetter. Et par av de nasjonale forbundene ønsket samarbeid med NMF for å ta opp disse sakene, slik at de ble belyst for hele generalforsamlingen og «medlemslandene». Det fikk man ikke til, fordi NMF’s «voting delegate» og vår «administrative rådgiver» var ikke forberedt. På tross av mange påminnelser hadde generalsekretæren og hans administrative ledelse «glemt» å distribuere sakspapirene fra UIM til behandling i forbundsstyret. Det samme skjedde i 2017, og det samme ser ut til å være tilfelle foran årets generalforsamling i UIM. Dette overrasker ikke!
Ukulturen som svekket internasjonalt omdømme er tilbake
Etter en hendelse i 2013 har NMF hatt et svekket omdømme hos det internasjonale båtsportforbundet. Den gang brøt også NMF idrettsdemokratiets regler og «kastet» en tillitsvalgt på en svært uakseptabel måte. UIM’s president uttalte til meg personlig at hendelsen var «embarrassing for the entire UIM organization, totally unfair to the elected representative, and well below the standard for democratic processes which the Norwegian society is recognized for». I 2018 fikk daværende forbundsstyre tatt et oppgjør med den gamle ukulturen og behandlet 20 tidligere varselsaker helt tilbake til 2010, og klarte å skape forsoning med alle de fornærmede. Nå er ukulturen tilbake! Det meldes om at den nye generalsekretæren, i likhet med den forrige, lar være å behandle varselsaker som rettes mot tillitsvalgte og ansatte som er medlemmer av «nettverket» deres. Heller ikke den nye presidenten og forbundsstyret behandler varsel som rettes mot den nye generalsekretæren. Dette er samtidig med at forbundsstyret har revidert egen styreinstruks med bestemmelser om hvordan skal konflikter skal løses. Hva skal man si…?
Lav medlemsdeltakelse gir fritt fram for «kameraderi» og «innavl»
Medlemmenes deltakelse på forbundsting og seksjonsårsmøter er urovekkende lav! Dette viser protokollene fra siste forbundsting og seksjonsårsmøter. Et interessant «fenomen» er at det aldri oppgis hvor mange stemmeberettigede delegater som finnes i NMF. Da kunne det vært mulig å få vurdert hvor god deltagelsen var og om det var medlemsflertallet i NMF som bestemte, eller bare et lite utvalg. Hvis tallene som administrasjonen rapporterte i 2018 er riktige, har NMF totalt 247 medlemsklubber med totalt rundt 461 stemmeberettigede klubbdelegater på forbundstinget. Mange er «fleridrettslag», så antall delegater fordelt seksjonsårsmøtene blir i sum noen høyere. 207 klubber har 406 «motorsykkel-delegater». 52 klubber har 66 «snøscooter-delegater», 28 klubber har 42 «radiostyrt-delegater», og 13 klubber har 24 «båtsport-delegater». I tillegg til dette kommer delegater fra regionene og stemmeretten til forbundsstyremedlemmene og seksjonsstyremedlemmene, på rundt 50 delegat-stemmer.
I protokollene fra siste ekstraordinært forbundsting og de ekstraordinære seksjonsårsmøtene, er det sparsommelig med opplysninger om antall delegater. Fra de ekstraordinære seksjonsårsmøtene i snøscooter og radiostyrt motorsport, er det overhode ingen opplysninger om antall klubber som var representert eller antall delegater. Dette er en klar mangel i protokollene, og protokollene skulle ikke vært godkjent. Opplevelsen fra disse to seksjonsårsmøtene var at deltakelsen var så lav at det tilnærmet var kun daværende seksjonsstyremedlemmer som var tilstede, og de stemte naturligvis på hverandre.
På det ekstraordinært forbundstinget, NMF’s øverste beslutningsorgan, var det bare 54 klubber representert, med i alt 134 klubbdelegater. Kun 22% av totalt 427 medlemsklubber og kun 29% av 461 mulige klubbdelegater. I tillegg var det frammøte fra kun 3 region-delegater og 30 delegater fra forbundsstyret og seksjonsstyrene. Totalt 167 stemmeberettigede delegater. Når forbundsstyret og seksjonsstyrenes egne stemmer utgjør rundt 18% av totalt antall stemmer, blir det ironisk å kalle dette et «ekte» idrettsdemokrati!
I seksjonsårsmøtet for motorsykkelidrett var situasjonen også kritisk. Kun 40 klubber var representert. Dette er kun 19% av totalt 207 klubber. Disse klubbene har totalt kun 106 delegater av totalt 406 mulige. Dette er kun 26% av totalen!
Kun seksjonsårsmøtet for båtsport hadde god representasjon. Her var det frammøte av 11 av totalt båtsportklubber, med 26 delegater av totalt 24 mulige. At antall delegater var flere enn antall mulige, skyldes sannsynligvis delegater fra regioner eller seksjonsstyret som gir en frammøte prosent over 100 prosent. Dette kommer dessverre ikke fram i protokollen.
Med gode holdninger og ny teknologi kan drettsdemokratiet reddes
Lav medlemsdeltagelse har vært et kjent problem i mange år, og viser at idrettsdemokratiet i NMF sliter. Potensialet for «innavl» er stort. Eller sagt på en annen måte, det er enkelt for et «kameraderi» å styre hele forbundet. Når demokratiet og en stor del av medlemmene blir neglisjert, går dette ut over både våre idretters omdømme og vekstpotensial. Når stemmerett til forbundsstyre- og seksjonstyremedlemmer i de samme fora som har valgt dem og som de skal rapportere sine resultater til, utgjør 18% eller mer av frammøtte delegater, blir det ugreit! Det har vært all for mange eksempler opp gjennom årene at stemmeretten til forbundsstyre- og seksjonstyremedlemmene har «trosset» medlemmenes «flertall» og endret vedtaket til medlemmenes disfavør. Dette er udemokratisk! Denne skjevheten forsterkes av at NMF dekker kostnadene for deltakelse til forbundsstyre- og seksjonstyremedlemmer, men ikke for klubbdelegatene. Med ny kommunikasjonsteknologi kunne NMF enkelt ha tilrettelagt for å bringe «grasrota nærmere makten», og i tillegg fått et bedre og mer kostnadseffektivt idrettsdemokrati. Spørsmålet er om vi medlemmer «gidder» å gjøre noe?