Jeg har valgt ikke å anke dommen fra NIFs domsutvalg i disiplinærsaken NIF og Norges Motorsportforbund reiste mot meg. Det var en vanskelig avgjørelse. Domsutvalgets dom har så mange prinsipielle sider som vil få konsekvenser for alle medlemmer av norsk idrett. For meg er rettssikkerhet, personvern, ytringsfrihet og åpenhet grunnleggende verdier som jeg vil fortsette å kjempe for, men ikke på NIFs premisser. Denne dommen griper også inn i idrettsklubbenes selvstendighet som eget rettssubjekt. Dommen fratar de to idrettsklubbene jeg er medlem av, den selvsagte rett til å velge egne tillitsvalgte. Slik jeg forstår domsutvalget skal vi varslere «holde kjeft» om kritikkverdige forhold blant «idrettstoppene». Jeg er bekymret for at mange ikke helt forstår rekkevidden av dette før de de selv står i situasjonen. Etter det jeg selv har erfart, og hvordan andre varslere behandles i norsk idrett, må varslere tenke seg godt om før de varsler om kritikkverdige forhold. Det finnes ingen rettsvern og «prisen» for varslerne er uakseptabel høy. Dette kan ikke fortsette – her må noe gjøres, men hvem skal løse problemet?
Hva ble jeg anklaget for?
Kort fortalt ble jeg anklaget prinsipielt for to forhold: Jeg skal ha misbrukt «varslingsinstituttet» for å få avskjediget et par navngitte personer i den administrative ledelsen i Norges Motorsportforbund. Anklagen var konspiratorisk og injurierende, men også absurd, av den enkle grunn at jeg som president hadde bare en stemme i et kollektivt styreorgan med 11 medlemmer. Jeg ble selvfølgelig frifunnet for disse absurde anklagene.
Det andre jeg ble anklaget og dømt for, var mine meningsytringer på min private blogg og i Facebook-gruppen «Motorsportinfo». Dette var meningsytringer om kritikkverdige forhold som Norges Motorsportforbund og Norges Idrettsforbund forsøker «å feie under teppet». Åpenhet om forhold i Norges Motorsportforbund er det viktigste formålet til «Motorsportinfo». Jeg og min advokat mener mine meningsytringer bygger på god dokumentasjon og vitnesbyrd. Domsutvalget var ikke enig og mener jeg skader idrettens anseelse, og jeg ilegges trolig idrettshistoriens strengeste disiplinære straff med utestengelse i 6 år fra å ha tillitsverv i norsk idrett, også på klubbnivå. Det verste med denne dommen er at ingen av mine vitner ble trodd, og domsutvalget så bort fra viktige bevis. Dommen er uriktig. Likevel valgte jeg ikke å anke.
Innskrenkning av ytringsfriheten
Domsutvalgets avgjørelse har innskrenket våre medlemmers ytringsfrihet. Dette vil bidra til mindre åpenhet, svekkelse av idrettsdemokratiet og varslernes rett til å bli hørt. Ytringsfriheten er en menneskerett som er beskyttet av grunnloven, med god grunn. Det burde være en selvfølge at grunnloven også må gjelde i norsk idrett. I en verdibasert organisasjon må det være full åpenhet, også om kritikkverdige forhold. Norsk idrett har behov for modige ledere som tåler kritikk, som tar ansvar, og som ikke skyver problemene «under teppet». «Kameraderiet» for å beskytte hverandre står sterkt. Bare blant mine vitner har fire forlatt idretten på grunn av denne ukulturen. Jeg kjenner flere.
Svekkelse av rettssikkerheten
Domsutvalgets tolkning av NIFs lov skaper også en ny presedens som flytter «vedtaksmyndighet» ut av styrerommet. Dette på tross av at ordlyden i NIFs lov sier at det er «bare» styret som kan ta avgjørelser om å reise disiplinære straffesaker for NIF domsutvalg. I min sak hadde idrettsstyret delegert avgjørelsen om å reise påtalen til generalsekretæren, forutsatt godkjenning av idrettspresidenten og to visepresidenter. Jeg og min advokat mente saken burde avvises. Domsutvalget var uenig og avgjørelsen vil skape presedens, og medfører en klar svekkelse av rettssikkerheten til idrettens medlemmer.
Menneskerettskonvensjonen ble ikke respektert
Høringen i domsutvalget avslører også store svakheter i medlemmenes rettssikkerhet på andre områder. Norsk idrett har lite prosessregler, og domsutvalget kan derfor gjøre som de vil. Grunnleggende rettigheter nedfelt i menneskerettskonvensjonen om «rettferdig rettergang» følges ikke. Senest i april i år anmodet Europarådet idrettsorganisasjonene i sine medlemsland om å respektere menneskerettskonvensjonens artikkel 6. Jeg ble på forhånd lovet å få tilstrekkelig tid, men ble likevel avbrutt halvveis i min forklaring. Domsutvalget ville ikke høre om min varslingssak, og da ble det umulig å forsvare meg. Min advokat ble forsikret om å få innsyn i alle relevante tidligere domsavgjørelser, likevel fikk NIF legge fram en helt ukjent dom i sin sluttprosedyre. Fristen for å legge fram bevis var satt to uker før høringen, likevel fikk NIF legge fram 95 sider med nye bevis tredje dag under selve høringen. Dette er eksempler som jeg mener viser at menneskerettskonvensjonen ikke ble respektert.
Personvernet ble ikke respektert
Heller ikke personvernet ble etter min mening respektert. Jeg har aldri noensinne opplevd at en leder har forsøkt å svekke integriteten til sin medarbeider på denne måten vi ble vitne til her. Et av NIFs vitner fikk anledning til å endre sin forklaring etter at vedkommende hadde hørt mitt vitne forklare seg om et kollektivt varsel og et individuelt varsel mot vedkommende. Denne høringen var åpen med tilhørere og media til stede. Likevel ble det ikke satt en stopper for at NIFs vitne oppgav helseopplysninger om den ansatte. Motivet var åpenbart å svekke vedkommendes integritet som vitne. Dette var et hårreisende angrep på personvernet.
I denne åpne høringen la også NIF fram beviser som inneholdt personopplysninger fra en rekke tidligere varselsaker. Dette var varselsaker som var avsluttet i 2018, hvor daværende forbundsstyre i Norges Motorsportforbund hadde gjort vedtak som sikret disse personopplysningene. Dette var også taushetsbelagte personopplysninger knyttet til arbeidsforhold, beskyttet av interne ansettelsesavtaler, internt arbeidsreglement, og av arbeidsmiljøloven. Likevel stilte ikke domsutvalget spørsmål om NIF hadde innhentet samtykke fra de personene som var registrert i varselsakene. De registrerte hadde trolig ingen anelse om at deres personopplysninger ble brukt til et helt annet formål i denne høringen. Hvem vil varsle om kritikkverdige forhold, hvis det ikke er trygghet for at personopplysningene blir sikret mot bruk til andre formål? Hendelsene er innklaget til Datatilsynet, så får vi avvente deres vurdering.
Overkjører idrettslagenes selvstendighet
I denne saken «overkjører» domsutvalget idrettslagene og idrettsdemokratiet. Norsk idrett skal være en frivillig bevegelse, som består av rundt 10.000 idrettslag. Alle er selvstendige rettssubjekter med egne årsmøter hvor medlemmene demokratisk velger sine egne tillitspersoner til styrer og verv. Jeg er medlem av to idrettsklubber, hvor begge arbeider for å oppnå åpenhet om kritikkverdig forhold i Norges Motorsportforbund. Jeg ble valgt til å stå i front i dette klubbarbeidet. Dette har NIF og Norges Motorsportforbund ved to anledinger gjort aktive forsøk for å stoppe. Nå har jeg trolig fått det som er idrettshistoriens strengeste disiplinærstraff, hvor NIF krever at mine idrettsklubber utestenger meg fra tillitsverv i seks år. Sett utenfra framstår dette som «et komplott», og prinsipielt er det langt uten for idéen om en «frivillig bevegelse». Det er NIF og Norges Motorsportforbund som har gått i konflikt mot meg, ikke mine idrettsklubber hvor jeg har tillitsverv og er medlem. Den ene idrettsklubben driver to typer idrettsaktiviteter, hvor den ene delen ikke er organisert under særidrettsforbund i NIF. Dette reiser et nytt prinsipielt spørsmål, skal NIF kunne bruke sin maktposisjon å forhindre min idrettsklubb å gi meg tillitsverv når deler av idrettsaktiviteten er organisert utenfor norsk idrett?
Pengemakten rår – meningsløs kostnadsbruk
NIF har nesten uendelig med makt og ressurser i forhold til et medlem eller en idrettsklubb. De totale kostnadene for denne saken er trolig kommet opp imot millionen. Helt unødvendig høye kostnader, et meningsløst høyt tidsforbruk, og for meg tapt arbeidsfortjeneste og skadet yrkeskarriere. NIF og Norges Motorsportforbund valgte «konflikt», de kunne forsøkt «dialog». Jeg fikk oppnevnt forsvarer (fri rettshjelp) fordi NIF mente saken ville gi prinsipielle avklaringer. Nå snur NIF og krever at gaveinnsamlingen fra min støttegruppe. NIF avkorter dekningen av saksomkostningene. Jeg ville sannsynligvis ikke valgt å benytte meg av advokat for å forsvare meg mot NIFs anklager, hvis det var tvil om NIF ville dekke saksomkostningene. Den overveldende innsamlingsaksjon som støttegruppen igangsatte for meg, var ikke tilstrekkelig. Det er helt uakseptabelt at NIF endrer premissene i etterkant av at kostnadene er påløpt. Hvis jeg hadde anket, kunne jeg i alle fall ikke regne med å få dekket saksomkostningene. Jeg kunne også risikere å måtte betale NIFs saksomkostninger. Totalt kan regningen ved en anke fort komme opp i en million kroner. Utfallet av en anke framstår vilkårlig, og føre til en svært høy pris å betale som «frivillig» og varsler i norsk idrett. Varslinger og konflikter med NIF er forbeholdt de rike!
Legitimerer demonisering av meningsmotstandere
I tillegg kommer en betydelig psykisk belastning for meg og min familie, negative konsekvenser for min yrkeskarriere, og ulemper for min arbeidsgiver. Idrettsstyret gikk kynisk ut og forsøkte å demonisere meg feilaktig som kriminell når de offentliggjorde den disiplinære påtalen på NIFs nettsider. Først etter at Aftenposten stilte kritiske spørsmål, ble offentliggjøringen «mildnet». Slike metoder er ikke en idrettsorganisasjon verdig. Jeg og de andre varslerne som ikke blir hørt, forsøker kun å få en rettferdig saksbehandling, i samsvar med idrettens egne bestemmelser.
Advarer andre varslere
Jeg vil gi en klar advarsel til andre varslere – prisen er uakseptable høy for å varsle om kritikkverdige forhold blant personer i ledende posisjoner. Varslere i norsk idrett løper en stor risiko som kan få alvorlige følger. Det er god grunn for at varslere i arbeidslivet er rettslig beskyttet i arbeidsmiljøloven. Slikt rettsvern eksisterer ikke for tillitsvalgte og medlemmer i norsk idrett. Dette er sterkt bekymringsfullt. I idretten gjelder helt egne regler og rettsprinsipper enn ellers i samfunnet. Domsutvalget fikk selv høre mine vitner som fortalte om alkoholmisbruk kombinert med brudd på sikkerhetsbestemmelser som medførte fare for unge utøveres liv og helse. Domsutvalget fikk høre om bruk av falske injurierende påstander, grov sjikanering, trakassering, trusler, hvor også barna til tillitsvalgte ble hengt ut i sosiale medier. Domsutvalget fikk høre historiene til vitner som hadde varslet flere ganger, både til Norges Motorsportforbund og til NIF. Vitner som har opplevd «gjengjeldelser» og «utestengning». Domsutvalget fikk høre vitner fortelle at de hadde forlatt idretten på grunn av denne ukulturen. Likevel ble ingen av mine vitner trodd. Dette oppleves sterkt urettferdig og som et hån mot oss varslere. Under høringen gjorde NIFs advokat narr av mine bekymringer for den yngre generasjonen. NIFs definisjonsmakt er så sterk at de kan skape sin egen historie og «sannhet».
Hvem skal løses problemet?
Enhver konflikt med NIF blir som «David’s i kamp mot Goliat», hvor en enkelt stående varsler eller idrettsklubb tilnærmet er sjanseløse mot NIF maktapparat. For meg var høringen i domsutvalget surrealistisk og skremmende. Idrettens grunnverdier er ikke «verdt papiret de er skrevet på». Dette kan ikke fortsette – her må idrettslagene og idrettskretsene på banen. Eventuelt må Kulturdepartementet gripe inn. Det må arbeides for å få et reelt rettsvern for varslere, og varslerne må sikres en forsvarlig behandling etter vanlige rettsprinsipper. Inntil videre må kampen for at varslerne skal bli hørt – kjempes på andre arenaer, utenfor NIFs kontroll.
Takknemmelig og håper på videre støtte
Til slutt vil jeg rette min en stor takk til min familie, mine venner, mine vitner og varslere som har delt sine historier, min støttegruppe, mine motorsportvenner, mine to idrettsklubber, mine idrettsvenner i andre idretter, min arbeidsgiver, og ikke minst min advokat Sandra Dueland og andre idrettsjuridiske rådgivere. Uten deres støtte og hjelp ville denne kampen vært umulig. Jeg mener jeg er rettmessig frikjent for det ene forholdet, og urettmessig dømt for det andre forholdet. Likevel anker jeg ikke. Rettssikkerheten i norsk idrett er mangelfull, og risikoen blir for stor. Jeg vil kjempe videre på andre arenaer, og håper at så mange som mulig fortsatt vil støtte kampen for at varslerne skal bli hørt. For meg har rettsikkerhet, personvern, ytringsfrihet og åpenhet langt større verdi enn medlemskap i norsk idrett!
For de som ikke kjenner NIFs påtale mot meg – kan lese min min blogg
http://www.strategicgarden.no/nif-patalen