Blogg

Jeg har valgt ikke å anke dommen fra NIFs domsutvalg i disiplinærsaken NIF og Norges Motorsportforbund reiste mot meg. Det var en vanskelig avgjørelse. Domsutvalgets dom har så mange prinsipielle sider som vil få konsekvenser for alle medlemmer av norsk idrett. For meg er rettssikkerhet, personvern, ytringsfrihet og åpenhet grunnleggende verdier som jeg vil fortsette å kjempe for, men ikke på NIFs premisser. Denne dommen griper også inn i idrettsklubbenes selvstendighet som eget rettssubjekt. Dommen fratar de to idrettsklubbene jeg er medlem av, den selvsagte rett til å velge egne tillitsvalgte. Slik jeg forstår domsutvalget skal vi varslere «holde kjeft» om kritikkverdige forhold blant «idrettstoppene». Jeg er bekymret for at mange ikke helt forstår rekkevidden av dette før de de selv står i situasjonen. Etter det jeg selv har erfart, og hvordan andre varslere behandles i norsk idrett, må varslere tenke seg godt om før de varsler om kritikkverdige forhold. Det finnes ingen rettsvern og «prisen» for varslerne er uakseptabel høy. Dette kan ikke fortsette – her må noe gjøres, men hvem skal løse problemet?

Hva ble jeg anklaget for?
Kort fortalt ble jeg anklaget prinsipielt for to forhold: Jeg skal ha misbrukt «varslingsinstituttet» for å få avskjediget et par navngitte personer i den administrative ledelsen i Norges Motorsportforbund. Anklagen var konspiratorisk og injurierende, men også absurd, av den enkle grunn at jeg som president hadde bare en stemme i et kollektivt styreorgan med 11 medlemmer. Jeg ble selvfølgelig frifunnet for disse absurde anklagene.

Det andre jeg ble anklaget og dømt for, var mine meningsytringer på min private blogg og i Facebook-gruppen «Motorsportinfo». Dette var meningsytringer om kritikkverdige forhold som Norges Motorsportforbund og Norges Idrettsforbund forsøker «å feie under teppet». Åpenhet om forhold i Norges Motorsportforbund er det viktigste formålet til «Motorsportinfo». Jeg og min advokat mener mine meningsytringer bygger på god dokumentasjon og vitnesbyrd. Domsutvalget var ikke enig og mener jeg skader idrettens anseelse, og jeg ilegges trolig idrettshistoriens strengeste disiplinære straff med utestengelse i 6 år fra å ha tillitsverv i norsk idrett, også på klubbnivå. Det verste med denne dommen er at ingen av mine vitner ble trodd, og domsutvalget så bort fra viktige bevis. Dommen er uriktig. Likevel valgte jeg ikke å anke.

Innskrenkning av ytringsfriheten
Domsutvalgets avgjørelse har innskrenket våre medlemmers ytringsfrihet. Dette vil bidra til mindre åpenhet, svekkelse av idrettsdemokratiet og varslernes rett til å bli hørt. Ytringsfriheten er en menneskerett som er beskyttet av grunnloven, med god grunn. Det burde være en selvfølge at grunnloven også må gjelde i norsk idrett. I en verdibasert organisasjon må det være full åpenhet, også om kritikkverdige forhold. Norsk idrett har behov for modige ledere som tåler kritikk, som tar ansvar, og som ikke skyver problemene «under teppet». «Kameraderiet» for å beskytte hverandre står sterkt. Bare blant mine vitner har fire forlatt idretten på grunn av denne ukulturen. Jeg kjenner flere.

Svekkelse av rettssikkerheten
Domsutvalgets tolkning av NIFs lov skaper også en ny presedens som flytter «vedtaksmyndighet» ut av styrerommet. Dette på tross av at ordlyden i NIFs lov sier at det er «bare» styret som kan ta avgjørelser om å reise disiplinære straffesaker for NIF domsutvalg. I min sak hadde idrettsstyret delegert avgjørelsen om å reise påtalen til generalsekretæren, forutsatt godkjenning av idrettspresidenten og to visepresidenter. Jeg og min advokat mente saken burde avvises. Domsutvalget var uenig og avgjørelsen vil skape presedens, og medfører en klar svekkelse av rettssikkerheten til idrettens medlemmer. 

Menneskerettskonvensjonen ble ikke respektert
Høringen i domsutvalget avslører også store svakheter i medlemmenes rettssikkerhet på andre områder. Norsk idrett har lite prosessregler, og domsutvalget kan derfor gjøre som de vil. Grunnleggende rettigheter nedfelt i menneskerettskonvensjonen om «rettferdig rettergang» følges ikke. Senest i april i år anmodet Europarådet idrettsorganisasjonene i sine medlemsland om å respektere menneskerettskonvensjonens artikkel 6. Jeg ble på forhånd lovet å få tilstrekkelig tid, men ble likevel avbrutt halvveis i min forklaring. Domsutvalget ville ikke høre om min varslingssak, og da ble det umulig å forsvare meg. Min advokat ble forsikret om å få innsyn i alle relevante tidligere domsavgjørelser, likevel fikk NIF legge fram en helt ukjent dom i sin sluttprosedyre. Fristen for å legge fram bevis var satt to uker før høringen, likevel fikk NIF legge fram 95 sider med nye bevis tredje dag under selve høringen. Dette er eksempler som jeg mener viser at menneskerettskonvensjonen ikke ble respektert.

Personvernet ble ikke respektert
Heller ikke personvernet ble etter min mening respektert. Jeg har aldri noensinne opplevd at en leder har forsøkt å svekke integriteten til sin medarbeider på denne måten vi ble vitne til her. Et av NIFs vitner fikk anledning til å endre sin forklaring etter at vedkommende hadde hørt mitt vitne forklare seg om et kollektivt varsel og et individuelt varsel mot vedkommende. Denne høringen var åpen med tilhørere og media til stede. Likevel ble det ikke satt en stopper for at NIFs vitne oppgav helseopplysninger om den ansatte. Motivet var åpenbart å svekke vedkommendes integritet som vitne. Dette var et hårreisende angrep på personvernet.

I denne åpne høringen la også NIF fram beviser som inneholdt personopplysninger fra en rekke tidligere varselsaker. Dette var varselsaker som var avsluttet i 2018, hvor daværende forbundsstyre i Norges Motorsportforbund hadde gjort vedtak som sikret disse personopplysningene. Dette var også taushetsbelagte personopplysninger knyttet til arbeidsforhold, beskyttet av interne ansettelsesavtaler, internt arbeidsreglement, og av arbeidsmiljøloven. Likevel stilte ikke domsutvalget spørsmål om NIF hadde innhentet samtykke fra de personene som var registrert i varselsakene. De registrerte hadde trolig ingen anelse om at deres personopplysninger ble brukt til et helt annet formål i denne høringen. Hvem vil varsle om kritikkverdige forhold, hvis det ikke er trygghet for at personopplysningene blir sikret mot bruk til andre formål? Hendelsene er innklaget til Datatilsynet, så får vi avvente deres vurdering.

Overkjører idrettslagenes selvstendighet
I denne saken «overkjører» domsutvalget idrettslagene og idrettsdemokratiet. Norsk idrett skal være en frivillig bevegelse, som består av rundt 10.000 idrettslag. Alle er selvstendige rettssubjekter med egne årsmøter hvor medlemmene demokratisk velger sine egne tillitspersoner til styrer og verv. Jeg er medlem av to idrettsklubber, hvor begge arbeider for å oppnå åpenhet om kritikkverdig forhold i Norges Motorsportforbund. Jeg ble valgt til å stå i front i dette klubbarbeidet. Dette har NIF og Norges Motorsportforbund ved to anledinger gjort aktive forsøk for å stoppe. Nå har jeg trolig fått det som er idrettshistoriens strengeste disiplinærstraff, hvor NIF krever at mine idrettsklubber utestenger meg fra tillitsverv i seks år. Sett utenfra framstår dette som «et komplott», og prinsipielt er det langt uten for idéen om en «frivillig bevegelse». Det er NIF og Norges Motorsportforbund som har gått i konflikt mot meg, ikke mine idrettsklubber hvor jeg har tillitsverv og er medlem. Den ene idrettsklubben driver to typer idrettsaktiviteter, hvor den ene delen ikke er organisert under særidrettsforbund i NIF. Dette reiser et nytt prinsipielt spørsmål, skal NIF kunne bruke sin maktposisjon å forhindre min idrettsklubb å gi meg tillitsverv når deler av idrettsaktiviteten er organisert utenfor norsk idrett?

Pengemakten rår – meningsløs kostnadsbruk
NIF har nesten uendelig med makt og ressurser i forhold til et medlem eller en idrettsklubb. De totale kostnadene for denne saken er trolig kommet opp imot millionen. Helt unødvendig høye kostnader, et meningsløst høyt tidsforbruk, og for meg tapt arbeidsfortjeneste og skadet yrkeskarriere. NIF og Norges Motorsportforbund valgte «konflikt», de kunne forsøkt «dialog». Jeg fikk oppnevnt forsvarer (fri rettshjelp) fordi NIF mente saken ville gi prinsipielle avklaringer. Nå snur NIF og krever at gaveinnsamlingen fra min støttegruppe. NIF avkorter dekningen av saksomkostningene. Jeg ville sannsynligvis ikke valgt å benytte meg av advokat for å forsvare meg mot NIFs anklager, hvis det var tvil om NIF ville dekke saksomkostningene. Den overveldende innsamlingsaksjon som støttegruppen igangsatte for meg, var ikke tilstrekkelig. Det er helt uakseptabelt at NIF endrer premissene i etterkant av at kostnadene er påløpt. Hvis jeg hadde anket, kunne jeg i alle fall ikke regne med å få dekket saksomkostningene. Jeg kunne også risikere å måtte betale NIFs saksomkostninger. Totalt kan regningen ved en anke fort komme opp i en million kroner. Utfallet av en anke framstår vilkårlig, og føre til en svært høy pris å betale som «frivillig» og varsler i norsk idrett. Varslinger og konflikter med NIF er forbeholdt de rike!

Legitimerer demonisering av meningsmotstandere
I tillegg kommer en betydelig psykisk belastning for meg og min familie, negative konsekvenser for min yrkeskarriere, og ulemper for min arbeidsgiver. Idrettsstyret gikk kynisk ut og forsøkte å demonisere meg feilaktig som kriminell når de offentliggjorde den disiplinære påtalen på NIFs nettsider. Først etter at Aftenposten stilte kritiske spørsmål, ble offentliggjøringen «mildnet». Slike metoder er ikke en idrettsorganisasjon verdig. Jeg og de andre varslerne som ikke blir hørt, forsøker kun å få en rettferdig saksbehandling, i samsvar med idrettens egne bestemmelser.

Advarer andre varslere
Jeg vil gi en klar advarsel til andre varslere – prisen er uakseptable høy for å varsle om kritikkverdige forhold blant personer i ledende posisjoner. Varslere i norsk idrett løper en stor risiko som kan få alvorlige følger. Det er god grunn for at varslere i arbeidslivet er rettslig beskyttet i arbeidsmiljøloven. Slikt rettsvern eksisterer ikke for tillitsvalgte og medlemmer i norsk idrett. Dette er sterkt bekymringsfullt. I idretten gjelder helt egne regler og rettsprinsipper enn ellers i samfunnet. Domsutvalget fikk selv høre mine vitner som fortalte om alkoholmisbruk kombinert med brudd på sikkerhetsbestemmelser som medførte fare for unge utøveres liv og helse. Domsutvalget fikk høre om bruk av falske injurierende påstander, grov sjikanering, trakassering, trusler, hvor også barna til tillitsvalgte ble hengt ut i sosiale medier. Domsutvalget fikk høre historiene til vitner som hadde varslet flere ganger, både til Norges Motorsportforbund og til NIF. Vitner som har opplevd «gjengjeldelser» og «utestengning». Domsutvalget fikk høre vitner fortelle at de hadde forlatt idretten på grunn av denne ukulturen. Likevel ble ingen av mine vitner trodd. Dette oppleves sterkt urettferdig og som et hån mot oss varslere. Under høringen gjorde NIFs advokat narr av mine bekymringer for den yngre generasjonen. NIFs definisjonsmakt er så sterk at de kan skape sin egen historie og «sannhet».

Hvem skal løses problemet?
Enhver konflikt med NIF blir som «David’s i kamp mot Goliat», hvor en enkelt stående varsler eller idrettsklubb tilnærmet er sjanseløse mot NIF maktapparat. For meg var høringen i domsutvalget surrealistisk og skremmende. Idrettens grunnverdier er ikke «verdt papiret de er skrevet på». Dette kan ikke fortsette – her må idrettslagene og idrettskretsene på banen. Eventuelt må Kulturdepartementet gripe inn. Det må arbeides for å få et reelt rettsvern for varslere, og varslerne må sikres en forsvarlig behandling etter vanlige rettsprinsipper. Inntil videre må kampen for at varslerne skal bli hørt – kjempes på andre arenaer, utenfor NIFs kontroll.

Takknemmelig og håper på videre støtte
Til slutt vil jeg rette min en stor takk til min familie, mine venner, mine vitner og varslere som har delt sine historier, min støttegruppe, mine motorsportvenner, mine to idrettsklubber, mine idrettsvenner i andre idretter, min arbeidsgiver, og ikke minst min advokat Sandra Dueland og andre idrettsjuridiske rådgivere. Uten deres støtte og hjelp ville denne kampen vært umulig. Jeg mener jeg er rettmessig frikjent for det ene forholdet, og urettmessig dømt for det andre forholdet. Likevel anker jeg ikke. Rettssikkerheten i norsk idrett er mangelfull, og risikoen blir for stor. Jeg vil kjempe videre på andre arenaer, og håper at så mange som mulig fortsatt vil støtte kampen for at varslerne skal bli hørt. For meg har rettsikkerhet, personvern, ytringsfrihet og åpenhet langt større verdi enn medlemskap i norsk idrett!

For de som ikke kjenner NIFs påtale mot meg – kan lese min min blogg
http://www.strategicgarden.no/nif-patalen

NIFs domsutvalg har besluttet oppnevning av forsvarer

I påtalen mot meg uttrykker NIF at saken har prinsipiell betydning for norsk idrett, NIF mener en avgjørelse i domsutvalget kan bli retningsgivende for hvordan særforbund og idrettskretser veileder sine medlemmer. Domsutvalget var heldigvis enig i at saken kan ha flere prinsipielle sider, og nevner grensegang mellom rolleutøvelse, argumentasjon, varsling, m.m., i forhold til idrettens regelverk. Domsutvalget nevner også ulikt «styrkeforhold» mellom partene. Samlet utgjør dette momenter hvor Domsutvalget har kommet fram til at det foreligger «særlig grunner» for å oppnevne og bekoste forsvarer på NIFs regning, jmf. NIFs lov § 11-14 (2).
(For informasjon om påtalen se NIFs påtale)

Hvis jeg måtte bekoste forsvarer selv ville jeg fort blitt tvunget til å avstå å forsvare meg når saken kommer opp til behandling. Etter drøfting med et par advokater var konklusjonen at saksprosessen ville bli omfattende. NIF har leiet inn en skarpskodd ekstern advokat og påtalen er på hele 111 sider. Saksomkostningene vil kunne komme opp i flere hundre tusen kroner. For meg personlig ville prisen for denne kampen om rettssikkerhet for varslerne bli for høy. Hadde NIF fulgt sine egne rutiner for varslinger, ville denne saken kunne være løst uten kostnader, hvis jeg bare hadde blitt gitt anledning til å avgi forklaring. I stedet har NIF dessverre valgt en konfliktfullt tilnærming, uten forsøk på dialog.

Fra min side er også de prinsipielle sidene i saken mange og viktige. Jeg håper at saken kan endre hvordan norsk idrett håndterer varsler mot personer i ledende posisjoner. Mange varslere har erfart at de blir «tiet-i-hjel», eller utsatt for «gjengjeldelser». Gjengjeldelser er forbud etter Arbeidsmiljøloven, men loven gjelder bare for ansatte i norsk idrett. Tillitsvalgte og utøvere har ikke tilsvarende rettsvern. Jeg håper også at saken kan skjerpe personopplysningssikkerheten, og forhindre at norsk idrett misbruker personopplysninger for å sverte meningsmotstandere. Jeg håper også å få belyst hvordan NIF i dag forsøker å benytte sin «makt» til å gripe inn i personalsaker og arbeidsgiveransvaret i juridisk selvstendige særforbund. Saken kan også sette en ny norm for ytringsfrihet, også i relasjon til menneskerettighetene. Dom i saken kan derfor få betydning for svært mange i norsk idrett.

Domsutvalget har brukt lang tid på å vurdere muligheten for å oppnevne forsvarer. Bakgrunnen er at Idrettsstyret i NIF vedtok en midlertidig lovendring 16. mai i år. Idrettsstyret la inn en bestemmelse hvor oppnevning av forsvarer skulle «behovsprøves» ut fra inntekten og formuen til den påtalte. Det var uklart om den nye lovteksten kunne forståes slik at hvis årlig inntekt til påtalte var høyere enn 245.000 kroner kunne ikke NIF bekoste forsvarer. Domsutvalget kom heldigvis fram til en annen konklusjon.

Idrettsstyret har hjemmel til å tilpasse NIFs lov slik at straffebestemmelsene til enhver tid samsvarer det internasjonale Anti-dopingregelverket. Slike midlertidige lovendringer gjelder bare fram til neste idrettsting for endelig godkjenning. Idrettstinget ble avholdt i mai i år. Jeg har forespurt noen delegater som deltok på idrettstinget, og det viser seg at ingen av dem har registrert at de deltok i avstemmingen av denne lovendringen. Det er egentlig ikke så rart, fordi lovendringen stod ikke på sakslisten, og ble heller ikke presentert for idrettstinget. Heller ikke dokumentasjon fulgte etablert praksis for å opplyse om lovendringer. Det andre problemet er at det ikke er funnet spor av en slik «behovsprøving» i «World Anti-Doping Code 2021». Domsutvalget har ikke gått inn i disse forutsetningene, men forutsetter at lovendringen er gyldig, og kommet fram til at behovsprøving ikke gjelder salær til forsvarer, tolk og sakkyndig. Domsutvalgets beslutning forstås derimot slik at «andre kostnader» dekkes ikke.

Fram til nå har det påløpt rundt 90.000 kroner i juridisk bistand. Jeg er derfor uendelig takknemlig for den økonomiske «spleisen» på 60.000 kroner fra hele 114 givere. Jeg håper og tror at saksomkostningene samlet sett vil gå i balanse. Uten spleisen ville jeg ha trukket meg fra denne kampen om bedre rettssikkerhet, personvern og ytringsfrihet i norsk idrett. Tusen hjertelig takk for støtten. Jeg skal gjøre mitt beste for å holde full åpenhet om prosessen. Fristen for mitt tilsvar er utsatt to ganger, og er nå satt til 20. oktober.

Åpent brev til NMF
Regjeringen vedtok nødvendige tiltak for å begrense smitten av «corona-viruset» den 12. mars. Regjeringen har gitt hele nasjonen et «lyn-kurs» i hvordan vi skal begrense smitte: vask hendene, hold fysisk avstand, unngå å samles mer enn 5 personer, m.m. NIF fulgte tett opp med å begrense all «organisert idrett», men «egenorganisert» idrett var lov. Kommunene over hele landet stengte innendørs idrettsanlegg, men de fleste holder idrettsanleggene utendørs åpne. Kommunelegene har delegert myndighet til å vurderer lokal smitterisiko i forhold til kapasiteten i lokal helseberedskap. Hva gjør NMF?

NMF stenger kontoret, viser til NIF og «truer» med bøter og inndraging av lisenser. NMF legger nemlig til grunn den strengeste mulige tolkningen av «motorsportforskriften«. NMF mener at forskriften må tolkes slik at all trening må være organisert, selv om den er «egenorganisert».

For det første er det mange idrettsgrener innenfor NMF som ikke regulert av motorsportforskriften, herunder alle grener innen radiostyrt motorsport og båtsport. For det andre er det lang tradisjon med «egenorganisert» trening innen motorsport. Det kalles «fri-trening», som i praksis er egenorganisert trening på et idrettsanlegg eller område med en sikkerhetsleder til stede som i varetar sikkerhet og beredskap.

Både regjeringen, nasjonale og kommunale helsemyndigheter oppfordrer til mest mulig uteaktivitet, men vi må forholde oss til smittevern-bestemmelsene. Hele nasjonen har nå forstått alle forholdsreglene! Hvorfor vil NMF da ikke forhold seg til lokale helsemyndigheter og deres fagkunnskap om å vurdere risiko i idrettsaktiviteten?

Det ene særidrettsforbundet etter det andre har tilrettelagt for at deres medlemmer og utøvere skal kunne praktisere «egenorganisert» trening. Norges Luftsportforbund har flere nasjonale lover og forskrifter å forholde seg til enn NMF, og gir alle modellflyutøvere anledning til å trene. Naturligvis innenfor myndighetenes karantene bestemmelser. Norges Skiforbund har utvidet lisensforsikring slik at den også dekker egenorganisert trening. Norges Cycleforbund har publisert retningslinjer for å hvordan treningen kan utøves. Norges Fotballforbund har i disse dager åpent opp for trening med inntil 5 utøvere i grupper. Norge Orienteringforbund var tidlig ute og søkte NIF om dispensasjon for til å organisere turorientering. Hva gjør NMF?

Kommunale motorsportanlegg er åpne over hele landet. I dialog med kommunens idrettskonsulent og kommunelege kan du trene Radiostyrt Motorsport så mye du orker. Riktig nok hvis du ikke har ikke har lisens hos NMF. Har du avtalt med lokale myndigheter kan du trene båtsport så mye du orker hvis du ikke har lisens hos NMF. Hvis du har registrert snøscooter og førerkort, kan du trene så mye du orker. Har du førerkort og registrert endurosykkel med «hvite skilt», kan du også trene så mye du orker med grunneiers tillatelse (jmf. Vegtrafikkloven). Så mulighetene er mange hvis vi fortsatt ikke har løst lisens for 2020 hos NMF.

Det finnes knapt en idrett som har mindre smitterisiko enn motorsport? For det første har vi egne personlig «garderober» i form av varebiler, skaphengere eller at vi skifter ute. Vi bruker hjelm og hansker – alt utstyr er personlig. I tillegg utøver vi individuell idrett hvor det er et stort poeng ikke å ha fysisk kontakt med hverandre 🙂

Hva kan NMF gjøre? Det første er å ta beina ned fra «hjemmekontorpulten» og starte dialog med medlemmene for å søke løsninger på «treningsdilemma». La kommunale myndigheter vurdere hvilke trening som forbundet med smitterisiko eller som har risiko for å belaste lokale helseforetak med andre skadetilfeller. Utarbeid guider for motorsportklubbene for hvordan «egenorganisert» trening kan gjøres uten smitterisiko og minimal skaderisiko. NMF har et meget kvalifisert medisinsk utvalg, som også har legekompetanse på infeksjon- og medisinsk mikrobiologi – bruk kompetansen! Tilby bistand til klubbene i dialogen med lokale helsemyndigheter, og hjelp til med å søke økonomiske kompensasjonsordninger hos NIF. Utarbeid tilleggs ordninger som kan sikre klubbene økonomi til å komme raskt i gang etter corona-krisen. Slik av vi igjen kan skape «Motorsportgled til folket!».

Kun 26 prosent av medlemmenes stemmerett var representert på forbundstinget til NMF. Medlemmenes interesser og idrettsdemokrati blir neglisjert. «Kameraderiet» styrer og ukulturen er tilbake. Dette svekker våre idretters omdømme både nasjonalt og internasjonalt. Tilrettelegging med ny teknologi kan gi «grasrota» makten tilbake, men er det noen som gidder?

Forbundsstyret sitter «musestille»
Etter ekstraordinært forbundsting i mai i år, ble det nye forbundsstyret oppfordret til å invitere medlemmene til en verdidebatt. Den verdidebatten kommer nok ikke! Det nye forbundsstyret og administrative ledelse gir absolutt blaffen i våre idrettsverdier og idrettsdemokrati. Det er heller ingen tegn til at det vil bli gjennomført noen analyse av medlemstilfredsheten i år. Det antas at det nye forbundsstyret er bekymret for resultatet. Medlemstilfredsheten har ligget på et lavmål de siste 10 årene, og det er grunn til å tro at den i år er lavere enn noen sinne. Det nye forbundsstyret sitter «musestille» og strategien virker. De «sniker» personer fra sitt «nettverk» inn i posisjoner som er forbeholdt tillitsvalgte! Posisjoner som skulle vært valgt av idrettsdemokratiet. Ingen av våre medlemmer reagerer! Er det på grunn av avmakt, eller frykt for å havne i unåde?

«A-laget» styrer fortsatt
Det har vært en utbredt oppfatning at Norges Motorsportforbund styres av den administrative ledelsen i Drammen. Undersøkelse av arbeidsmiljøet i administrasjonen i 2017/2018 ble det avdekket en splittende lederstil, hvor ledelsen tilhørte «A-laget» og øvrige ansatte tilhørte «B-laget». Under ekstraordinært ting i mai i år ble det også avdekket et «Messenger-gruppe» med «gamle venner» bestående av nåværende og tidligere tillitsvalgte og ansatte. Dette «kameraderiet» styrte hele valgprosessen. I dette «kameraderiet» finner vi personer som har vært innblandet i varselsaker, har brutt taushetsplikten og etisk reglement, har opptrådd illojalt, og lekket personopplysninger til media. Selv tidligere generalsekretær fant tilbake til «sirkus-manesjen». Denne gangen som representant for klubben ActionSport Setesdalen, for å gi støtte til den nye presidenten. Samme person som ledet avtaleforhandlingene om betingelsene for den tidligere generalsekretærens fratredelse i 2018. En avtale som ble klart bedre enn han hadde krav på i følge bestemmelsene i ansettelseskontrakten. ActionSport Setesdalen er tett knyttet til Stiftelsen Setesdalen Folkehøgskole. En viktig skole for norsk motorsport, som NMF var med å stifte i 2010, og som NMF har vedtektsfestet rett til å velge styremedlemmer til. Her finner man det tidligere «A-laget» godt representert i styret, sammen med andre tidligere tillitsvalgte fra «kameraderinettverket» til det nye forbundsstyret. Er dette bare tilfeldigheter?

Gir blaffen i NMF’s lov
I protokollen fra seksjonsstyremøtet til båtsport, 21. mai i år, kan vi lese at NMF’s tre internasjonale UIM representanter og forbundsadvokaten skal å reise til Qingdao i Kina, den 20. oktober. Da avholdes generalforsamlingen i det internasjonale båtsportforbundet, UIM. Det er ikke angitt hvem som er tildelt «voting delegate», og det må da antas at de da velger selv hvem som skal ha stemmeretten? Denne delegeringen av representasjon og stemmerett er ikke i samsvar med vår idrettsdemokratiske modell.

Normalt er det presidentene i «medlemslandene» som er «voting delegate» i generalforsamlingene i de internasjonale idrettsforbundene, men i NMF har tradisjonen vært at «voting delegate» er blitt delegert til seksjonsstyrelederne. Det er likevel kun forbundsstyret som kan delegere myndighet og stemmerett til å representere NMF i internasjonale organer. Dette framkommer av NMF’s lov §21-7:

«Forbundsstyret kan oppnevne representanter til internasjonale møter og kongresser og foreslå aktuelle kandidater til internasjonale særforbunds styre og underliggende komiteer…».

Internasjonal representasjon uten forbundsstyret
Generalforsamlingen i UIM er det øverste beslutningsorgan i internasjonal båtsport. I år skal det også velges president og tre styremedlemmer, m.fl. Dette er nå overlatt til forbundsadvokaten og de norske UIM-komitémedlemmene som selv er en del av UIM-organisasjonen. «Kameraderiet lenge leve!»

I det norske idrettsdemokratiet er det en selvfølge at det er en demokratisk valgt idrettspolitisk representant som skal representere det norske særforbund internasjonalt. Normalt er dette presidenten i den norske særidrettsforbundet. Også UIM forventer at presidenten av NMF er til stede. Internasjonale generalforsamlinger er ikke et fora for administrasjonen eller andre internasjonale komitémedlemmer. De norske komitémedlemmene ble trolig foreslått som kandidater av daværende forbundsstyret, trolig tilbake før 2015. UIM valgte NMF’s norske kandidater ut fra deres faglige kvalifikasjon om idretten. Det er liten tvil om at deres kunnskap og innsats i UIM-komitéene er blitt verdsatt gjennom årene, også i Norge. Det er ikke poenget – poenget er at de er ikke valgt til å representere NMF i det høyeste beslutningsorgan i internasjonal båtsport. Det er heller ikke forbundsadvokaten. I følge vedtektene i UIM kan «the voting delegate» ta med seg en «rådgiver». Forbundsadvokaten kan få tildelt en slik rådgiverrolle, men uten stemmerett.

Det er forståelig at det er kostbart med en lang reise helt til Kina, men samtidig er det ubegripelig at NMF ikke er representert med en av NMF’s øverste tillitsvalgte i generalforsamlingen i det internasjonale båtsportforbundet. Hvor er NMF’s president? Eller hvor er seksjonsstyrelederen, eller visepresident båtsport? Det ser ikke ut for at noen av de demokratisk valgte medlemmene i forbundsstyret vil være til stede for å representere NMF og norsk idrett. Samt bruke vår norske stemmerett til å velge hvem som skal styre det internasjonale båtsportforbundet.

Ikke i samsvar med langtidsplan og tingvedtak
Ikke nok med at forbundsstyret utøver ledelse som ikke samsvarer med NMF’s lov, men det er heller ikke i samsvar med intensjonen i vedtak i ekstraordinært forbundssting i 2018. Her står det tydelig i langtidsplanen (Idrettspolitisk dokument/IPD) punkt 13.2:

«En aktiv deltakelse i idrettsdemokratiet internasjonalt sikrer oss medinnflytelse. I internasjonale forbund har vårt forbund blitt lagt merke til for arbeidet rundt åpent demokrati og fått anerkjennelse for tilrettelegging for kvinneidrett. Disse temaene bør styrkes fremover, også gjennom samarbeid med våre nordiske søsterorganisasjoner».

Dette kan vel ikke misforståes?

Mangelfull forberedelse og kunnskap
Jeg har kun erfaring fra de to siste generalforsamlingene i UIM. Her har det vært mangel på både forberedelser og kunnskap. Særlig fra den siste generalforsamlingen som ble avholdt i Libanon i fjor. Flere nasjonale forbund hadde merket seg økonomisakene som skulle behandles, herunder Treasurer-rapporten (revisors beretning). Revisor påpekte at det var inntektsført ikke-fakturerte inntekter på hele EUR 200.000 (ca. 2 millioner kroner) uten at inntekten var tilfredsstillende dokumentert. Det var heller ikke blitt vedtatt noe budsjett for fjoråret, slik vedtektene i UIM forutsetter. Et par av de nasjonale forbundene ønsket samarbeid med NMF for å ta opp disse sakene, slik at de ble belyst for hele generalforsamlingen og «medlemslandene». Det fikk man ikke til, fordi NMF’s «voting delegate» og vår «administrative rådgiver» var ikke forberedt. På tross av mange påminnelser hadde generalsekretæren og hans administrative ledelse «glemt» å distribuere sakspapirene fra UIM til behandling i forbundsstyret. Det samme skjedde i 2017, og det samme ser ut til å være tilfelle foran årets generalforsamling i UIM. Dette overrasker ikke!

Ukulturen som svekket internasjonalt omdømme er tilbake
Etter en hendelse i 2013 har NMF hatt et svekket omdømme hos det internasjonale båtsportforbundet. Den gang brøt også NMF idrettsdemokratiets regler og «kastet» en tillitsvalgt på en svært uakseptabel måte. UIM’s president uttalte til meg personlig at hendelsen var «embarrassing for the entire UIM organization, totally unfair to the elected representative, and well below the standard for democratic processes which the Norwegian society is recognized for». I 2018 fikk daværende forbundsstyre tatt et oppgjør med den gamle ukulturen og behandlet 20 tidligere varselsaker helt tilbake til 2010, og klarte å skape forsoning med alle de fornærmede. Nå er ukulturen tilbake! Det meldes om at den nye generalsekretæren, i likhet med den forrige, lar være å behandle varselsaker som rettes mot tillitsvalgte og ansatte som er medlemmer av «nettverket» deres. Heller ikke den nye presidenten og forbundsstyret behandler varsel som rettes mot den nye generalsekretæren. Dette er samtidig med at forbundsstyret har revidert egen styreinstruks med bestemmelser om hvordan skal konflikter skal løses. Hva skal man si…?

Lav medlemsdeltakelse gir fritt fram for «kameraderi» og «innavl»
Medlemmenes deltakelse på forbundsting og seksjonsårsmøter er urovekkende lav! Dette viser protokollene fra siste forbundsting og seksjonsårsmøter. Et interessant «fenomen» er at det aldri oppgis hvor mange stemmeberettigede delegater som finnes i NMF. Da kunne det vært mulig å få vurdert hvor god deltagelsen var og om det var medlemsflertallet i NMF som bestemte, eller bare et lite utvalg. Hvis tallene som administrasjonen rapporterte i 2018 er riktige, har NMF totalt 247 medlemsklubber med totalt rundt 461 stemmeberettigede klubbdelegater på forbundstinget. Mange er «fleridrettslag», så antall delegater fordelt seksjonsårsmøtene blir i sum noen høyere. 207 klubber har 406 «motorsykkel-delegater». 52 klubber har 66 «snøscooter-delegater», 28 klubber har 42 «radiostyrt-delegater», og 13 klubber har 24 «båtsport-delegater». I tillegg til dette kommer delegater fra regionene og stemmeretten til forbundsstyremedlemmene og seksjonsstyremedlemmene, på rundt 50 delegat-stemmer.

I protokollene fra siste ekstraordinært forbundsting og de ekstraordinære seksjonsårsmøtene, er det sparsommelig med opplysninger om antall delegater. Fra de ekstraordinære seksjonsårsmøtene i snøscooter og radiostyrt motorsport, er det overhode ingen opplysninger om antall klubber som var representert eller antall delegater. Dette er en klar mangel i protokollene, og protokollene skulle ikke vært godkjent. Opplevelsen fra disse to seksjonsårsmøtene var at deltakelsen var så lav at det tilnærmet var kun daværende seksjonsstyremedlemmer som var tilstede, og de stemte naturligvis på hverandre.

På det ekstraordinært forbundstinget, NMF’s øverste beslutningsorgan, var det bare 54 klubber representert, med i alt 134 klubbdelegater. Kun 22% av totalt 427 medlemsklubber og kun 29% av 461 mulige klubbdelegater. I tillegg var det frammøte fra kun 3 region-delegater og 30 delegater fra forbundsstyret og seksjonsstyrene. Totalt 167 stemmeberettigede delegater. Når forbundsstyret og seksjonsstyrenes egne stemmer utgjør rundt 18% av totalt antall stemmer, blir det ironisk å kalle dette et «ekte» idrettsdemokrati!

I seksjonsårsmøtet for motorsykkelidrett var situasjonen også kritisk. Kun 40 klubber var representert. Dette er kun 19% av totalt 207 klubber. Disse klubbene har totalt kun 106 delegater av totalt 406 mulige. Dette er kun 26% av totalen!

Kun seksjonsårsmøtet for båtsport hadde god representasjon. Her var det frammøte av 11 av totalt båtsportklubber, med 26 delegater av totalt 24 mulige. At antall delegater var flere enn antall mulige, skyldes sannsynligvis delegater fra regioner eller seksjonsstyret som gir en frammøte prosent over 100 prosent. Dette kommer dessverre ikke fram i protokollen.

Med gode holdninger og ny teknologi kan drettsdemokratiet reddes
Lav medlemsdeltagelse har vært et kjent problem i mange år, og viser at idrettsdemokratiet i NMF sliter. Potensialet for «innavl» er stort. Eller sagt på en annen måte, det er enkelt for et «kameraderi» å styre hele forbundet. Når demokratiet og en stor del av medlemmene blir neglisjert, går dette ut over både våre idretters omdømme og vekstpotensial. Når stemmerett til forbundsstyre- og seksjonstyremedlemmer i de samme fora som har valgt dem og som de skal rapportere sine resultater til, utgjør 18% eller mer av frammøtte delegater, blir det ugreit! Det har vært all for mange eksempler opp gjennom årene at stemmeretten til forbundsstyre- og seksjonstyremedlemmene har «trosset» medlemmenes «flertall» og endret vedtaket til medlemmenes disfavør. Dette er udemokratisk! Denne skjevheten forsterkes av at NMF dekker kostnadene for deltakelse til forbundsstyre- og seksjonstyremedlemmer, men ikke for klubbdelegatene. Med ny kommunikasjonsteknologi kunne NMF enkelt ha tilrettelagt for å bringe «grasrota nærmere makten», og i tillegg fått et bedre og mer kostnadseffektivt idrettsdemokrati. Spørsmålet er om vi medlemmer «gidder» å gjøre noe?

Mye tyder på at Arbeidstilsynet er «ført bak lyset» og at Norges Motorsportforbund (NMF) fortsetter tidligere praksis med å trenere varselsaker. Det arbeides ikke med de reelle utfordringene. Verdidebatten som mange av oss venter på, kommer ikke. Åpenhet unngås med taushet. «Kameraderiet» mellom sentrale tillitsvalgte og administrativ ledelse er forsterket med nye «medlemmer». Omdømme til våre idretter svekkes og vårt forbund mister ytterligere troverdighet.

Arbeidstilsynet påla nylig Norges Motorsportbundet å utarbeide rutiner for konflikthåndtering for å forhindre uheldige helsebelastninger. Rutinene må være ferdig til 20. september.

Det var like før ekstraordinært forbundsting at Arbeidstilsynet varslet tilsynsbesøk. Arbeidstilsynet ønsket å se nærmere på forbundets arbeidsmiljø og undersøke hvordan det ble arbeidet med forebygging og håndtering av konflikter, herunder rutiner for varsling. Tilsynet skulle finne sted i Drammen den 24. mai. Generalsekretær, verneombud og tillitsvalgt var innkalt. I tillegg anmodet Arbeidstilsynet styrelederen (presidenten) å delta i møtet.

Jeg så fram til møtet med Arbeidstilsynet – de var bare 1,5 til 2 år for sent ute. Forbundsstyret vedtok omfattende tiltak våren 2018. Sykefraværet var «normalisert» høsten 2018. Det var også inngått forsoning med de fornærmende i de gamle varselsakene, og disiplinære reaksjoner var gjennomført. Alt lå til rette for et godt arbeidsmiljø og ny generalsekretær kunne tiltre januar 2019. Dessverre var tilsynsmøtet et par uker etter det ekstraordinært forbundstinget og jeg hadde ikke lenger presidentvervet. Likevel, ettersom jeg var tidligere president, har jeg kontaktet Arbeidstilsynet for å høre om det er noe jeg kan bistå med.

Arbeidstilsynet har fått opplyst at hovedproblemet til konfliktfullt arbeidsmiljø hadde årsak i forholdet mellom styret og administrasjonen, og at dette nå var løst etter valg av nytt styre på ekstraordinært forbundsting 5. mai. Tilsynet hadde også fått forelagt en arbeidsmiløundersøkelse som tidligere er vist ikke tilfredsstiller grunnleggende kvalitetskrav. Jeg burde ikke bli overrasket, men må innrømme at det gjør inntrykk å bli kjent med at forbundets ledelse mot bedre viten, våger å føre et offentlig tilsynsorgan «bak lyset». Jeg kan forstå at et ekstraordinært ting lar seg påvirke til «å tro», men jeg er overrasket over Arbeidstilsynet faktisk lar seg «føre bak lyset» av så usannsynlige påstander.

Under ekstraordinært forbundsting ble det valgt kun tre nye styremedlemmer. De øvrige 8 styremedlemmene er fortsatt i sine samme styreverv som tidligere. I følge mine notater hadde jeg kun besøkt forbundskontoret én gang i løpet av 2018. Det var under et felles seminar mellom forbundsstyret og administrasjonen i oktober i fjor. Heller ikke mine to styrekollega som gikk ut av forbundsstyret, har hatt hyppige besøk til Drammen. Derimot var det flere av de øvrige styremedlemmene som hyppig har besøkt forbundskontoret.

Det er 12 medarbeidere i administrasjonen. Det øverste arbeidsgiveransvaret ligger hos forbundstyret, og som alle burde vite, er det generalsekretæren som har det daglige og utøvende arbeidsgiveransvaret for de ansatte. Herunder ansettelser, kompetanseutvikling, arbeidsledelse og oppsigelser, m.m. (jmf. NMF’s lov og stillingsbeskrivelse fra tingdokumentet 2017). Det er forbundsstyrets ansvar å kontrollere at generalsekretæren i varetar et godt arbeidsmiljø innenfor planer og budsjetter. Det bør derfor være innlysende at forbundsstyrets sammensetning ikke er hovedårsaken hvis det fortsatt er et krevende arbeidsmiljø i forbundets administrasjon.

Forbundet styres gjennom flertallsvedtak i forbundsstyret bestående av 11 styremedlemmer. Det ble tilsatt en ny generalsekretær 02.01.2019. I hele kalenderåret 2018 var det en konstituert generalsekretær, etter at tidligere generalsekretær etter mange år frarådde sin stilling. Det har altså vært tre generalsekretærer som har vært ansvarlig for daglig arbeidsmiljø de siste to årene, og rundt 50 prosent av de ansatte er sluttet og nye er tilsatt. Den siste arbeidsmiljøundersøkelsen ble gjennomført i årsskiftet 2017/2018, og er derfor foreldet og er helt urelevant for dagens situasjon. Da bør de aller fleste forstå, også Arbeidstilsynet, at forbundet ikke løser utfordringer i arbeidsmiljøet i administrasjonen med å få inn kun tre nye styremedlemmer.

Styreprotokoller kan dokumentere krevende arbeidsmiljø helt tilbake til 2009. Hovedproblemet i Norge Motorsportsportforbund er at medlemmenes behov og interesser er blitt oversett de siste 10-12 årene. Medlemstilfredsheten ble målt første gang i september 2017. Målingen viste skremmende lave resultater. Når en organisasjon har så lav medlemstilfredshet har det normalt kun en årsak – mangelfull ledelse. Både strategisk ledelse på forbundsstyrenivå, og operativ ledelse på administrativt nivå. Årelang misnøye blant medlemmene (kundene) har sammenheng med utvikling av et godt arbeidsmiljø. Å levere en god jobb under mangelfull ledelse er krevende for en hver medarbeider, og det blir dessverre slik at det er medarbeiderne som opplever misnøyen fra «kundene» først.

Mangelfull ledelse kommer også til uttrykk i revisorrapporter som påpeker mangelfull økonomisk kompetanse og styring helt fra 2013. Opplevelse av manglende faglig kompetanse og kontroll skaper ofte engstelse og kan medføre betydelige psykiske helsebelastninger hos ansatte. Den psykiske belastningen blir ytterligere forsterket når kritikkverdige forhold forsøkes å holdes skjult.

Mangelfull ledelse har også sammenheng med kritikkverdig og mangelfull oppfølging av varslingssaker. Langvarige konflikter med medlemmene gir også negativ påvirkning på arbeidsmiljøet. Behandling av «cold cases» i 2018 viste at alle varselsaker mot ledende tillitsvalgte og ansatte var blitt «feid under teppet» de siste 8-10 årene. Første gang korrektiv ledelse over for ledende ansatte kan dokumenters var høsten 2018.

I slutten av mai i år ble det meldt inn en helt ny varslingssak i tråd med NMF’s varslingsrutiner. Denne gang mot en sentral tillitsvalgt. Den tillitsvalgte er anklaget for bruk av alkohol og uakseptabel oppførsel på et arrangement hvor det også var mindreårige utøvere til stede. Varselsaken ble nylig avvist av administrasjonen, med begrunnelsen av at arrangementet ikke var i regi (approbert) av NMF. Saken ble derfor oversendt til vedkommendes idrettsklubb. Dette føyer seg inn i rekken av mangelfull håndtering av varselsaker i forbundet de siste 8-10 årene. Riktignok har NMF hjemmel i NIF’s lov § 11-13 til å pålegge et underordnet ledd å behandle saken. Dette er klanderverdig fordi NMF er vel vitende om at her foreligger sannsynligvis interessekonflikter ved at den tillitsvalgte også driver kommersiell virksomhet. NMF er også vel vitende om at vedkommendes idrettsklubb mest sannsynlig ikke har kapasitet eller kompetanse til å påtale saken over NIF’s domsutvalg. På denne måten vil saken bli trenert, «feid under teppet» og «tiet-ihjel» som mange andre tidligere varselsaker. Dette er ansvarsfraskrivelse og et godt eksempel på hvordan manglende rettssikkerhet i idretten utnyttes av «kameraderiet».

Både tilsynssaken med Arbeidstilsynet og denne siste varselsaken viser at NMF forsetter i samme spor som tidligere. Skal NMF bygge opp et troverdig omdømme og lykkes med å utvikle våre idretter, må NMF gå gjennom en selvransakelse og gjennomføre en grundig prosess for å implementere en ledelseskultur basert på idrettens verdier.

Joda – rutinene kan forbedres og pålegget fra Arbeidstilsynet om å utarbeide rutiner for konflikthåndtering vil være nyttig. Både NMF’s personalhåndbok og etiske retningslinjer kan forbedres. NMF kan også støtte seg på retningslinjer utarbeidet av Norges Idrettsforbund. Forbundsstyrets har også en styreinstruks med et egen kapitel om «konfliktløsning». Nye rutiner i seg selv vil ikke bedre situasjonen. Det viktigste er at forbundet har en kompetent og ansvarsfull ledelse med en etisk og verdibasert ledelsesplattform.

Forøvrig er det nylig bekreftet at sykefraværet på ny er sterkt økende og minst to medarbeidere har sagt om sine stillinger. Det er trolig behov for at Arbeidstilsynet gjør et nytt besøk i Drammen og se nærmere på årsakene til økende sykefravær og varselsaker.

Det er åpenbart at det er behov for en verdidebatt i Norges Motorsportforbund (NMF) og norsk idrett generelt. NMF har over alt for mange år hatt en ledelse som har beveget seg i grensesonen av både norsk lovgivning og idrettens egen lovgivning og etiske retningslinjer. Når det er blitt varslet om uakseptable forhold opplever medlemmer å være rettsløse og neglisjert både av forbundet og Norges Idrettsforbund. I fjor ble det oppnådd forsoning med fornærmende i 20 varselsaker som gikk helt tilbake til 2010. Mange hadde gitt opp kampen for sin sak, og flere gjenopplever sin egen sak i den urettmessige behandlingen jeg ble utsatt for i prosessen med mistillit. Jeg er derfor sterkt oppfordret til å kjempe min sak for å få satt en stopper for en årelang ukultur og forebygge uakseptable metoder og kameraderi.

Jeg har derfor i første omgang oppfordret forbundsstyret til en verdidebatt, men jeg har i kjent stil blitt møtt med absolutt taushet fra forbundets side. Når det ikke er mulig å få til en intern verdidebatt er alternativet å teste ut alle varslingskanaler for hvilken rettssikkerhet som gjelder og hva som er akseptabelt i norsk idrett. Jeg er ikke alene. Jeg har god hjelp og støtte av mange motorsportvenner som ønsker å kjempe for idrettens verdier og bekymringsløs motorsportglede.

Forebygging uakseptable forhold og styrking rettssikkerheten i norsk idrett er også tema som Oslo Idrettskrets har arbeidet for. Idrettskretsen har fremmet forslag om «Idrettsombud», «enhet for gransking/idrettskrim», «omgjøring av åpenbart uriktige vedtak», og «påtalenemnd». Disse forsalget ble fremmet i 2011, 2015, og nå i 2019. Tidligere er forslagene blitt nedstemt, men jeg håper Oslo Idrettskrets for gjennomslag i år.

Ekstraordinært forbundstinget behandlet ikke «generell mistillit», men forbundsstyrets flertall rettet i stedet en rekke konkrete påstander og beskyldninger av ærekrenkende art mot meg. Møtet ble holdt «åpent» med nasjonal presse tilstede.

I etterkant har representanter for forbundsstyret nektet å utlevere dokumentasjon på hvilke påstander og beskyldninger som ble lest opp i møtet og til media. Derfor ble det nødvendig at NRK-Sportens sending den 5. mai ble gjennomgått sammen med Politiet, hvor det ble konkludert med at det er et rettslig grunnlag for å en politianmeldelse basert på Straffelovens paragraf 267 om krenkelse av privatlivets fred gjennom offentlig meddelelse.

Et annet lovområde som både tidligere flertall i forbundsstyret, generalsektæren med flere har vist alt annet enn varsomhet overfor er, Personopplysningsloven og EUs personvernforordning (også kalt GDPR). GDPR har til formål å sikre vern av fysiske personers grunnleggende rettigheter og friheter, særlig deres rett til vern av personopplysninger. GDPR og personopplysningsloven skal beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket gjennom behandling av personopplysninger, og inneholder en rekke bestemmelser om slik behandling. Etter en gjennomgang med juridisk fagkompetanse på dette området er det sendt inn klage til offentligtilsynsmyndighet, som er Datatilsynet. Klagen er omfattende og er rettet mot Norges Motorsportforbund, mentoren som ble utpekt av NIF, administrasjonen i Norges Idrettsforbund, og advokatfirmaet som NMF har benyttet i en årrekke.

Da får vi avvente og se om politiet og Datatilsynet har kapasitet, og om det kan bli gjort en konkret vurdering av disse hendelsene av offentlig faglig myndighet. Håpet er at dette kan sette en standard for hva som er akseptabelt og gi en forebyggende effekt. Jeg håper også dette kan bidra til en grundig verdidebatt og om det er tilfredsstillende rettsikkerhet for enkelt medlemmer i norske idrett.

Framover mot sommeren vil også de interne varslingskanalene i norsk idrett prøves ut. Dette vil være de hendelsene som reguleres av norsk idretts egen interne lovgivning og retningslinjer. Hensikten er at vi får en tilsvarende vurdering av hva som er akseptabelt innenfor idrettens eget regelverk.

Naturligvis ønsker jeg også for egen del å få unnskyldning for den urett jeg mener jeg selv er blitt utsatt for. Noen vil sikkerhet mene at dette for kraftige tiltak, og jeg forventer motreaksjoner. Jeg har allerede mottatt den første hatmeldingen, men jeg har også mottatt unnskyldninger fra deltakere i den omtalte Messenger-gruppen hvor det ble framsatt en rekke uakseptable påstander og hvor valget til seksjonsstyrene og forbundsstyret ble planlagt. Jeg har også mottatt en unnskyldning fra en av de tillitsvalgte. Jeg oppfatter at vedkommende våger å stå fram av «ulike grunner». I rådende situasjon respektere jeg dette.

Det er et håp, og det er mange med meg som mener at det må en grundig selvransakelse til for finne tilbake til idrettens verdier og bygge opp et omdømme som kan gjøre oss igjen stolte av våre idretter.

---

SISTE: Politiet henla anmeldelsen mot NMF, 27. mai 2019. Begrunnelsen var: «Henlagt da det antas ikke å være rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold, jf. Straffeprosessloven §224, 1. ledd». I praksis betyr dette ut fra hensyn til politiets prioriteringer og kapasitet. Henleggelsen ble anket, men opprettholdt. Dessverre var dette som forventet.

«Jeg oppfordrer forbundsstyret og generalsekretæren til en verdidebatt (konferanse), hvor vi sammen gjør en selvevaluering om den siste tids hendelser er i samsvar med etiske retningslinjer og idrettens verdier?

Jeg er så uendelig heldig at jeg har så mange motorsportvenner som står sammen med meg. Jeg har fått flere venner de siste månedene enn jeg har fått i hele min tid i NMF til sammen. Det gjør meg ydmyk og takknemlig, og gir meg håp. Håpet henger likevel i tynn tråd.

Jeg har fått vite at NIF har vært «inne» i 15 av 53 særforbund de siste 4 årene. Dette viser at NMF ikke er alene med sine utfordringer. Oslo Idrettskrets foreslo for idrettstinget i 2011 å innføre et «idrettsombud«, men ble nedstemt. I år fremmer Oslo Idrettskrets forslaget på nytt. I sin begrunnelse skriver kretsen: «Idrettslag og særforbund kan ha en egeninteresse i å ikke ta varsler på alvor hvis varselet gjelder forholdene ved egen organisasjon eller ledende personer». Vi får se, men jeg registrer dessverre motstand mot forslaget. Rettssikkerheten for tillitsvalgte og utøvere står svakt. Tiden er kanskje moden for en verdidebatt, ikke bare i NMF, men i hele norsk idrett?

De siste månedene har ikke sjokkert meg – men jeg er overrasket over hvor raskt menneskers personlighetstrekk kan snu 180 grader. Jeg har også vanskeligheter med å forstå at så mange representanter fra våre idrettsklubber støtter så åpenbare brudd på våre etiske retningslinjer, idrettens verdier, NMFs lov, NIFs lov og norsk lov om personvern. Jeg håper og tror at dette ikke kan være representativt for grasrota i norsk motorsport?

Fra diktet:
DU MÅ IKKE SOVE…

«Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv»
[Arnulf Øverland]

Raske google søk bringer oss fort inn «sosialpsykologien» om samspillet mellom mennesker og hvordan vi formes av verdier, holdninger, sosiale systemer og den aktuelle situasjon. Jeg tror de fleste av oss voksne kjenner igjen fra mobbesituasjoner i fra skolegården. Dagens unge opplever jeg har et mye sterkere standpunkt til egen verdier. I etterkrigstiden ble det gjort mange omstridde sosiale eksperimenter som viste at vanlig menneskers lydighet overfor autoritetspersoner er større enn egen frie vilje og samvittighet. Vi kan lett bli manipulert og bli revet med i gruppeprosesser. (Jmf. Milgrams eksperiment, «The Wave«, m.fl.)

Dette er kanskje ekstreme sammenligninger, men viser underliggende «mekanismer» i vår menneskelige natur. Tillitsvalgte som opparbeider seg vennskap og nære relasjoner over 10-20 år er i fare at lojaliteten til hverandre blir større enn lojaliteten til idrettens formål og verdier. Da er det lett å gjøre avgjørelser som oppleves som urettferdige og uetiske for andre, og i ytterste konsekvens lovstridige. Derfor er det så uendelig viktig at våre øverste tillitsvalgte og ledelse er organisasjonens viktigste bærere av idrettens verdier og etiske retningslinjer – «grunnmuren» for å bygge et godt omdømme, idrettskultur, hyggelig miljø og trivsel.

Vi må vise at vi kan ta et tydelig standpunkt mot en kultur med kameraderi. Vise at vi har mot og integritet til gå gjennom «skjærsilden» – en renselsesprosess basert på våre egne etiske retningslinjer. Når det er så mange særforbund med tilsvarende utfordringer, har vi i norsk motorsport, gjennom en verdikonferanse og egenevaluering, en unik mulighet å vise vei for hele norsk idrett.

Jeg ønsker et idrettsforbund for «alle» våre medlemmer, hvor vi respektere alles meninger, standpunkt, holdninger, kjønn, seksualitet, alder, funksjonshemming, religion, o.s.v. Vi trenger ikke like alle, men alle skal vises samme respekt, være inkluderende og behandle hverandre med likeverd.

Tidene for å falle i «unåde på livstid» må være forbi!

Et annet spørsmål jeg har reflektert over de siste ukene er – hvor varsler en president eller andre styremedlemmer av et forbundsstyre?

Norsk idrett er består av 54 særforbund og 17 idrettskretser og skal i vareta mange interesser. Vi er helt avhengig av å kjennetegnes av gode verdier og et godt omdømme. I eget forbund, Norges Motorsportforbund, arbeider vi med en meget krevende omstilling – som kan sees på som et «generasjonsskifte». Mangeårige personlige relasjoner settes på prøve, konspirasjonsteorier komme til uttrykk, og meningsmotstandere «demoniseres». Vårt forbund er ikke alene med slike utfordringer. Kanskje tiden er moden for å ta en bredere samfunnsdebatt som omhandler hele norsk idrett?

Oslo Idrettskrets har nylig foreslått for idrettstinget i Norges Idrettsforbund å utrede et «idrettsombud» etter modell fra Sverige. Dette ble også foreslått for flere år siden etter idé fra daværende leder i idrettskretsens lovutvalg, «idrettsadvokat» og forfatter av flere bøker om juss i norsk idrett, Gunnar-Martin Kjenner. Oslo Idrettskrets skriver i sitt forsalg: «Idrettslag og særforbund kan ha egeninteresse i å ikke ta varsler på alvor hvis varselet gjelder forholdene ved egen organisasjon eller ledende personer».

Nå er det lite sannsynlig at Oslo Idrettkrets har tenkte på presidenter, men på beskyttelse og rettssikkerheten til enkeltindividene slik at deres saker gis en forsvarlig og uhildet saksbehandling, uavhengig av interesser og politiske motiver.

Når jeg ble valgt som president i april 2017, gikk jeg til valg på framtiden – ikke historien!. Medlemmene ønsket endringer og fokus på deres interesser. Undersøkelser viste at medlemstilfredsheten er urovekkende lav og medlemmene opplevde det ble gjort lite for å gjøre forholdene bedre.

Jeg var helt ny i idretten på toppnivå, og hadde ingen mangeårige personlige relasjoner til tillitsvalgte eller ansatte. Jeg burde være godt skikket til å utøve en uhildet saksbehandling. I 2018 ble jeg og to andre styremedlemmer saksbehandlere for over 20 varsel- og klagesaker. Jeg fikk innsikt i gamle saker hvor medlemmer var utsatt for uakseptabel oppførsel, og det som kan oppleves som personforfølgelse og «demonisering». De fornærmede opplevde å bli dømt i «unåde» på ubestemt tid! Det koster å kjempe for endringer av holdninger og kultur som har vart over mange år. Hvem skal bære belastningen – forbundsstyret – presidenten?

Jeg har reflektert over at idrettspresident Tom Tvedt har båret «byrden» for «alle» alkoholregninger i norsk idrett. Tvedt har bare en stemme i et kollektivt idrettsstyre som består av hele 14 personer.

«Titler er gratis», men de skaper forventninger. Hva forventes av en president, et forbundsstyre, en generalsekretær, o.s.v.? Vi forventer at vedkommende innehar kompetanse og beslutningsmyndighet som samsvarer med våre forventninger til rollen. Det har lett for at vår misnøye blir tilegnet egenskaper og karakteristika til enkeltpersoner i sentrale roller. Som idrettsorganisasjon og arbeidsgiver har vi plikt å gi tillitsvalgte og ansatte rammer og opplæring slik at jobben kan utføres slik at medlemmenes interesserer kan ivaretas. Endringstakten i samfunnet og våre medlemmer ønsker utvikler seg så raskt at vi knapt klarer å følge med. Dette øker risikoen for at misnøyen øker radikalt. Viktigheten av verdibasert ledelse og etikk har ikke vært større. God dialogbasert kommunikasjon med medlemmene blir avgjørende.

I våre etiske retningslinjer for ansatte og tillitsvalgte står følgende om varsling: «NMF ønsker å ha en åpen bedriftskultur der det er aksept for å ta opp bekymringer og å reise kritikk. I NMF skal slike varsler gå til generalsekretæren som så sørger for at slike varsler følges opp. Opplever eller observerer du kritikkverdige forhold, bør du si fra dette eventuelt meddele dette skriftlig til Generalsekretæren. Med kritikkverdige forhold menes brudd på regelverket eller brudd på tydelig kommuniserte interne retningslinjer. Slik varsling er bra for NMF, fordi kritikkverdige forhold kan rettes opp».

Retningslinjene forutsetter at generalsekretær og forbundsstyret er uhildet til å behandle slike varsler. Historien viser at de fornærmede bak de 20 varsel og klagesakene, ikke fikk sine saker behandlet på en tilfredsstillende måte. Flere av sakene var også varslet til Norges Idrettsforbund, uten de fikk hjelp der. Derfor klaget de på ny i 2018, noen mange år etter. Nå var det er nytt forbundsstyre som de hadde fått tillit til. Etter lange og grundige undersøkelser fikk alle de fornærmede beklagelser etter enstemmig vedtak i forbundsstyret 18.11.2018.

Det er derfor både underlig og bekymringsfullt å observere de siste ukene at gammel «konspirasjonskultur» på ny kommer til uttrykk. Varselbehandlingen vi hadde lagt bak oss, hentes fram igjen og omtales nå som «…et regissert opplegg som naturlig kan karakteriseres som en vendetta mot en eller flere av forbundets ansatte».

Hvor går grensen for hva som er akseptabel bruk av nedlatende personkarakteristika? Kan meningsmotstandere kalles «manipulerende», «maktsyk», «narsissist» eller «psykopat»? Eller er det akseptabelt at det spres rykter om økonomiske misligheter eller at meningsmotstander skal ha kommet med drapstrusler?

Eller hvor går grensen i forhold til forsvarlig og akseptabel forvaltningen av forbundet? Kan saker fremmes uten at saksbehandlingsregler beskrevet i NMF’s lov blir fulgt? Eller at saksbehandlingen avviker fra styreinstruks, eller andre retningslinjer for etikk og varslinger? Hvem kommer i ansvar når saker med personsensitiv informasjon blir mangelfult eller feilaktig framstilt?

«Demonisering» av meningsmotstandere er en effektiv strategi for å stenge folk ute av debatter. Når dette også skjer i norsk idrett er dette en stor trussel for den idrettsglede og frivillighet som de fleste av oss tror på og arbeider for. «Demonisering» dreper dialogen som det norske idrettsdemokratiet bygger på. Vi trenger en samfunnsdebatt hvor vi tar et oppgjør med denne kulturen. Å glemme våre tidligere feil – gjør oss ansvarlige hvis vi gjentar dem.

Oslo Idrettskrets sitt forslag om å utrede et «idrettsombud» er hjertelig velkommen. Det bør ikke være noen tvil om behovet. Omdømmet til norsk idrett bygges innenfra. Vi må evne å ha gode meningsdebatter og gjøre vedtak, hvor sak er skilt tydelig fra person.

Internasjonale erfaringer viser at motorsport har et stort idrettspotensial, publikumspotensial og sponsorpotensial, men det forutsetter at vi utvikler vårt omdømme. På kort sikt går dette ut over våre egne medlemmer, men klarer vi å ta tak i utfordringene vil alle våre medlemmer bli vinnerne på sikt. Ekstraordinært forbundssting 5. mai blir «et verdivalg» og kan bli et endelig vendepunkt hvor vi for alltid legger bak oss en uønskede del av vår historie. Det som er gjort er gjort, og det må vi ta læring av. Vi kan skape et vendepunkt hvor vi skaper en ny framtid uten varselsaker i samsvar med våre idrettsverdier og vår visjon: «Motorsportglede til folket!».

Norges Motorsportforbund (NMF) må være det eneste særidrettsforbundet under Norges Idrettsforbund som kan ledes av et flertall av styremedlemmer som ikke er valgt av forbundstinget, organisasjonens øverste organ.

Det er helt spesielt at fire seksjonsstyreledere valgt av seksjonsårsmøtene, kan styre hele forbundet sammen med et mindretall av tingvalgte forbundsstyremedlemmer. I dagens situasjon med ekstraordinært ting, er det et faktum at de 7 tingvalgte styremedlemmene i forbundsstyret er i mindretall i styringen av forbundet. Forbundet ledes i dag av en allianse mellom de fire seksjonsstyrelederne og tre visepresidenter. En allianse som har ført fram til vedtak om ekstraordinært forbundsting og seksjonsårsmøter, med nyvalg av rundt 60 tillitsvalgte, den 4. og 5. mai 2019.

Det er interessant om våre medlemmer vil akseptere dette? Det er også interessant hvor lenge Norges Idrettsforbund (NIF) kan akseptere en slik situasjon?

Norges Motorsportforbund er en «frivillig» idrettsorganisasjon, men har likevel en «profesjonell» organisasjon med samme ansvar og plikter som en hvilken som helst virksomhet eller selskap. Herunder ansvar for at all aktivitet følger norsk lov, ansvar som arbeidsgiver for alle ansatte, ansvar for at alle inngåtte avtaler og forpliktelser overholdes, o.l. Dette ansvaret ligger på forbundsstyret som et kollegialt beslutningsorgan. Hvert enkelt tingvalgt styremedlem kan komme i et rettslig ansvar og komme i et økonomisk erstatningsansvar for uforsvarlig forvaltningen av forbundet og medlemmenes verdier. Det kan stilles spørsmål om seksjonsstyrelederene bærer samme ansvar? Seksjonsstyrene er en del av den «frivillig» og utførende delen av idrettsorganisasjonen, og har ikke et slikt personlig ansvar. Mange glemmer dette!

Ansvar for daglig ledelse delegeres fra forbundsstyret gjennom fullmakt i NMF’s lov (§29) til generalsekretæren, som ansetter riktig personell og utøver daglig arbeidsledelse. Derfor er det ingen andre enn forbundsstyret som kan «instruere» generalsekretæren og administrasjonen. Mange glemmer også dette! Seksjonsstyrene kan ikke «instruere» generalsekretæren eller andre i administrasjonen. Administrasjonen skal naturligvis bistå seksjonsstyret og grenlederene i å utføre sine oppgaver som frivillig tillitsvalgte.

Et eksempel fra i år – utøverne på motocrosslandslaget sa opp sine plasser og begrunnet dette med forbundet har brutt deres utøverkontrakter. Hvis administrasjonen ikke klarer å løse konflikten blir dette en sak for forbundsstyret. Seksjonsstyret og grenlederene har ingen formell rolle i avtaler som er inngås mellom administrasjonen og landslagene eller eventuelt eksterne parter.

NMF organiserer hele 19 idrettsgrener, og er kanskje et av de mest komplekse fleridretts- /særforbundene i norsk idrett, med et forbundsstyre, fire seksjonstyrer, en administrasjon. I tillegg til å være medlem av NIF og tre internasjonale idrettsforbund. Det er derfor viktig med klare styringslinjer som ikke skaper lojalitetskonflikter for forbundsstyrets medlemmer. La oss se nærmere på denne kompleksiteten.

Forbundsstyret består av totalt 11 personer, 7 tingvalgte medlemmer og fire årsmøtevalgte medlemmer (seksjonstyrelederne). Alle med en stemme hver. Forbundet styres gjennom flertallsvedtak. Sitat fra NMFs lov § 21: «(2) Forbundsstyret består av president og visepresidenter for særidrettene samt eventuelle grener omfattet av § 18.j.6, valgt på forbundstinget. I tillegg består forbundsstyret av en valgt seksjonsleder fra hver av forbundets særidretter/seksjoner, valgt på seksjonsårsmøter for særidrettene. Det velges også personlige varamedlemmer for disse på seksjonsårsmøtene».

Seksjonsårsmøtene er underliggende organ under forbundsstyret, og har begrenset myndighet, § 22 (Seksjonsårsmøter): «(6) Seksjonsårsmøtet behandler ikke lovsaker og kan ikke behandle spørsmål av overordnet organisatorisk karakter som tilknytning til internasjonale forbund, NIF og NMF. Behandling av idrettslige forhold og valg skal være seksjonsårsmøtets hovedoppgaver».

Forbundstinget behandlet NMF’s lov i 2007 med omfattende endringer. I følge tidligere generalsekretær ble loven sendt over til NIF uten at det ble gitt noen tilbakemelding. Senere lovendringer er blitt skriftlig bekreftet godkjent, men det finnes ikke dokumentasjon på at loven i sin helhet er godkjent. Det begynner etterhvert å bli åpenbart at NMF’s lov ikke ble evaluert/godkjent av NIF i sin helhet i 2007. Dette er tema som har opptatt medlemmene våre, og har skapt debatt på ting og årsmøter i flere år. Mange har forsøkt å få NIF å vurdere dette i årenes løp, uten at dette er blitt gjort.

Spørsmålet om «stemmerett» i forbundsstyret for seksjonsstyrelederne kan fort skape en lojalitetskonflikt. En seksjonsstyreleder skal delta i behandlingen av saker i forbundsstyret som kanskje ikke er optimalt for egen seksjon, mens forbundsstyret har plikt å ivareta helheten. Stemmerett til seksjonsstyrelederne er ikke i tråd med NIF’s lovnorm, som sier at styremedlemmene i særforbundene skal være årsmøte/tingvalgte. Dette ble senest drøftet i forbundsstyret 18.11.2018, like etter seksjonsårmøtene. Da var det full enighet i forbundsstyret at spørsmålet skulle på ny stilles til NIF. Etter mange purringer, venter vi fortsatt på en vurdering.

NIF’s lovutvalg behandlet en sak av nærliggende tema 10.09.2018, sak 05/18: «Om et tingvalgt organ kan supplere seg selv og ev. andre tingvalgte organer». NIF-administrasjonen hadde bedt lovutvalget vurdere om et særforbund kan ha bestemmelser i egen lov om at forbundsstyret kan supplere seg selv med styremedlemmer og/eller supplere andre tingvalgte organer.

Lovutvalget uttalte følgende: «Valgte tillitsverv i et organisasjonsledds styre, og andre årsmøte-/tingvalgte organer, kan etter NIFs lov bare velges på årsmøter/ting. Et organisasjonsledd kan ikke selv beslutte å ha egne bestemmelser som gir styret eller andre tingvalgte organer anledning til å supplere seg selv».

Uttalelsen gir god grunn får å tro at da kan seksjonsstyrelederne heller ikke ha stemmerett i forbundsstyret. NIF’s juridisk avdeling uttalte likevel følgende i etterkant av behandlingen: «Temaet for lovutvalget var kun suppleringsvalg, og må forstås i lys av dette. Uttalelsen omhandler ikke spørsmålet om seksjonsledere kan ha plass i forbundsstyret selv om de ikke er valgt på forbundstinget».

Dette har nå utviklet seg til å bli en helt spesiell situasjon, hvor NMF er kommet «i spill» hvor en allianse med de fire seksjonsstyrelederene og et mindretall av de 7 tingvalgte visepresidentene i forbundsstyret styrer forbundet. Det blir enda mer spesielt når en ekstern mentor, utnevnt av NIF støtter denne alliansen. NIF kan ikke holdes ansvarlig for den situasjonen som har oppstått i Norges Motorsportforbund. Likevel, denne spesielle formen for demokratisk styring bør NIF ta stilling til, og våre medlemmer må drøfte om dette er idrettsdemokrati?

På tinget i april 2017 valgte våre medlemmer i Norges Motorsportforbund et nytt forbundsstyre med ønske om ny en kurs og prioritering av medlemmenes interesser – tydeligere ledelse og mindre «politikk». En omstilling som ble mer krevende enn noen kunne forestille seg. Sju nye styremedlemmer skulle overta styrerommet sammen med fire seksjonstyreledere (med stemmerett) som var valgt av tidligere årsmøter. Ny kultur møter gammel! Det skulle dukke opp mange «ubehagelige» overraskelser.

Allerede to dager etter at nytt styre var valgt, ringer en opprørt fagforeningsleder og informerer om at ansatte ville bli tatt ut i streik om de ikke fikk gjennomslag for medbestemmelse, orden på arbeidstidsbestemmelser og lønnsvilkår.

Klart det ble ubehagelig når det gikk opp for styret at verdier oppført i regnskapets balanse var lavere enn virkelig verdi. Styrets medlemmer kan komme i et personlig ansvar hvis økonomiske verdier ikke forvaltes forsvarlig. Utstående fordringer var forfalt med opptil 1.541 dager. Leverandørgjelden viste «negativ» gjeld med flere hundre tusen. Det var gitt lån uten vedtak og/eller låneavtale på til sammen 2,7 million til datterselskap (ACR). Det var aldri mottatt avdrag- eller rentebetaling. Det kom også fram for nytt styre at det forelå revisorrapport med anmerkninger helt tilbake fra regnskapsåret 2013. Nedskriving for tap var nødvendig. Det ble også kjent ulike rolleblandinger. Intensjonen var helt sikkert god, men ikke akseptabel.

Klart det ble ubehagelig når misnøyen fra våre idrettsklubber kom kraftig til uttrykk i de åtte strategimøtene i 2017. Dette ble bekreftet i etterfølgende medlemsundersøkelser. Våre «erfarne» folk kommenterte resultatene med «dette viste vi fra før», og «nytt styre» stilte spørsmål om hvorfor er det da ikke var gjort tiltak tidligere for å redusere misnøyen.

Klart det ble ubehagelig når styret mottok bekymringsmeldinger parallelt fra verneombud og medarbeidere om andre forhold enn det verneombudet meldte. Det er ikke behagelig å måtte gjøre vedtak om å gjennomføre arbeidsmiljøundersøkelser, og balansere personopplysningslovens krav mot ambisjonen om åpenhet for medlemmene. Det blir enda mer ubehagelig når et anerkjent selskap innen bedriftshelsetjenester verken kan dokumentere referater fra intervjuer eller kontradiksjon, som var forutsetningen i deres tilbud. Undersøkelsen blir da tilnærmet verdiløs. Kontradiksjon er et lovfestet prinsippet hvor påklagde skal ha rett til å få uttale seg.

Klart det blir ubehagelig når personsensitiv og taushetsbelagt informasjon gis til media, og det er uenighet i styret om grunnleggende forståelse av personvernbestemmelser, og styrets ansvar og plikter

Klart det blir ubehagelig når tidligere varslere klager på nytt. Noen varselsaker var helt tilbake fra 2010. De opplevde å ha blitt neglisjert, «tiet-i-hjel», eller å ha havnet i «unåde» på ubestemt tid. Noen av sakene minner om «personforfølgelse». Det er ubehagelig å erkjenne hvor «rettsløs» medlemmer kan bli i norsk idrett. Det var godt å ta juleferie i 2018 etter sluttbehandling og enstemmig vedtak i styret om å beklage og inngå forsoning med de tidligere varslerne (18.11.2019, sak 01548-18).

Klart det blir ubehagelig når styrets årsplan og styrevedtak følges opp mellom styremøtene, og tilbud om «hjelp» blir oppfattet som kritikk. Eller når året 2019 starter med at utøverne på et av landslagene «sier opp» og begrunner med at forbundet bryter forbundets forpliktelser i utøverkontraktene. Avtale-er-avtale! Klart det er ubehagelig å ha en president og styremedlemmer som svarer på telefonen fra oppgitte medlemmer og lytter på deres historier. Samtidig er det forbløffende hvor enstemmig styret har vært i ulike saker de siste to årene.

All informasjon i denne kronikken er offentlig kjent, og nærmere informasjon finnes i styreprotokoller https://www.nmfsport.no/t/dokumenter/ Bruk «Forbundsstyret» som søkeord.
Eller se forbundets nyhetssider, se bl.a. https://www.nmfsport.no/aktueltarkiv/arbeidsmiljoundersokelsen-er-gjennomfort
Eller se presentasjoner gitt under Motorsportkonferansen 2018